Gravemaskinene er i full sving på Altas splitter nye næringspark. Bakken planeres for å legge til rette for drømmen om batterifabrikker, industrieventyr og arbeidsplasser.
Siden 2016 har næringsparken vært på tegnebrettet. Da startet Statnett endelig å bygge den etterlengtede kraftlinjen fra lenger sør i landet, som for alvor ville sette Alta på det norske strømkartet. Ifølge Statnett skulle kraftlinjen ivareta forsyningssikkerheten og legge til rette for verdiskaping og utbygging av grønn energi i landsdelen.
Men drømmen om ny industri kan forbli en drøm.
Like før jul annonserte Equinor planer om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya som ligger en to timers kjøretur fra Alta. Anlegget, som i dag drives av fem gasskraftverk, vil legge beslag på like mye strøm som hele Finnmark gjør i dag.
Det har satt fyr på en ulmende konflikt om manglende kraft i Norges nordligste landsdel. Mens regjeringen støtter Equinors planer, frykter en rekke kommuner konsekvensene.
– Det brygger opp til ordentlig krig her, sier Monica Nielsen (Ap), ordfører i Alta kommune.
Hun viser E24 rundt på næringsparken, sammen med varaordføreren, kommunalministeren og næringssjefen. Praten er av det fortvilte slaget:
Nord-Norge går mot et kraftunderskudd, og i en situasjon hvor det er mangel på kraft, vil strømprisene sendes til himmels.
Og selv om det er kraft i ledningene akkurat nå, er all kapasiteten i strømnettet reservert. Nye aktører som vil etablere seg, som kan skape arbeidsplasser, må derfor snu i døren.
Her kommer Statnett sitt køsystem for å koble seg på strømnettet inn. Alt forbruk over 1 megawatt må søkes om, og det er «førstemann-til-mølla» prinsippet. Er du tidlig ute, havner du høyere opp i køen.
Totalt har Statnett reservert kapasitet til 1150 MW nytt forbruk som følge av den nye kraftlinjen (Ofoten-Balsfjord-Skaidi).
Av det har Equinor sikret seg 400 MW. Til sammenligning har Altas næringspark fått reservert 15 MW.
Om alt går etter Equinors planer, skal Melkøya være ferdig elektrifisert i 2028. Det er altså fem år til Equinor trenger kraften det har reservert.
– Det er som at vi har fått en ny firefelts motorvei som bare ti biler får kjøre på, fordi noen andre kanskje skal kjøre der om mange år, sier Oddvar Konst, sjef for samfunnsutvikling i Alta.
Full stans i tilknytninger til nettet i nord
Altas historie er ikke unik. Over hele Nord-Norge har fiskeoppdrett, hydrogenproduksjon og datasentre fått avslag fra Statnett om å etablere seg.
Totalt har Statnett sagt nei til 1651 megawatt med ny industri i strøm-området «nord», altså nordre del av Nordland, Troms og Finnmark, ifølge en kartlegging utført av Energiwatch.
Kapasiteten er sprengt.
Har advart mot krisen i en årrekke
For å forstå hvordan Nord-Norge havnet i kraftkrisen, må vi flere år og flere Statnett-sjefer tilbake.
Få kjenner historien så godt som Per Erik Ramstad. E24 møter han hos Alta Kraftlag, hvor han har jobbet i 40 år.
Siden 2006 har han advart politikere og myndigheter om kraftkrisen i nord.
Han viser E24 et avisutklipp fra 2008 hvor han går hardt ut mot Statnetts manglende planer for utbygging av kraftnettet i Nord-Norge.
Svaret fra Statnett har han også tatt vare på. Daværende kommunikasjonsdirektør kaller Ramstads utspill for «populistisk» og «tøv».
– Det var jo selvfølgelig ingen som hørte på oss, sier Ramstad.
Men i 2009 tok Auke Lont over som sjef for Statnett – det statlige selskapet som ble etablert i 1991 for å sørge for at Norge har tilstrekkelig kraftnett. Og Lont lyttet, forteller Ramstad.
Etter innspill fra politikere, næringsliv, og lokale nettselskap som Alta Kraftlag, la han i 2015 fram en storstilt plan for utbyggingen av kraftnettet i nord.
For å møte det økte kraftbehovet ved «petroleumsscenarioene», som Statnett kalte elektrifiseringen av sokkelen, var det minimum behov for to 420 kv-kraftledninger nordover til Alta og Skaidi, og enkle 420-linjer videre øst til Vadsø helt øst i Finnmark – og videre vestover til Hammerfest (se kart lenger oppe).
Per i dag er det kun bygget en 420 kv-kraftledning til Skaidi.
Likevel skal Melkøya kanskje elektrifiseres.
– Elektrifisering av Melkøya er greit, men det må skje i riktig rekkefølge, sier Ramstad.
Ramstad skisserer tre mulige løsninger på problemet. Løsningene er de samme som energikommisjonens ferske konklusjoner, men med nordnorsk spissformulering.
Utsette elektrifiseringen, enten på sokkelen, i transportsektoren eller i industrien
Begrense tilknytningen av ny kraftkrevende industri.
Gi full gass og få kraftunderskuddet rett i fleisen. Det kommer til å svi i lommeboken til forbrukerne.
– Foreløpig er det de to siste alternativene regjeringen kjører på ved å elektrifisere Melkøya. Å begrense tilgang til kraftkrevende industri er allerede i gang. Det har vi holdt på med siden 2021, sier han.
Som følge av knapphet og økt etterspørsel vil strømprisene og nettleien øke.
– Det er garantert. Hvor mye kan jeg ikke si.
De to siste årene har Alta Kraftlag sagt nei til mellom 10 og 20 aktører som ønsker å etablere seg i kommunen.
– Regjeringen har ingen plan. Det er tru, håp og kjærlighet, sier han.
Han understreker at dette ikke er en Alta-sak, men en Finnmark-sak.
– Alle i Finnmark får jo svi.
Støre forstår bekymringen
Men, regjeringen, med Olje- og energiminister Terje Aasland i spissen, har forsikret at regjeringen skal utvikle, bygge nett og kraft i Nord-Norge.
Dagen før E24 er i Alta, møter E24 statsminister Jonas Gahr Støre på Melkøya utenfor Hammerfest. Han forstår bekymringen, men mener elektrifiseringen av gassanlegget er viktig.
– Jeg forstår veldig godt ordførere, fagbevegelse, annen industri og folk som er urolige for at hvis det blir altfor mange prosjekter og ikke mer kraft, så blir situasjonen vanskelig, sa Støre til E24.
– Det understreker at vi trenger mer kraft og mer nett i Norge. Det tror jeg vi kan få til hvis vi går sammen om det. Hvis vi tenker på dette anlegget her, at det i det hele tatt står her, det er et uttrykk for at vi har fått til noe som i utgangspunktet nesten var umulig, og det å klare å få kraft og godt nett på en måte som passer godt med omstendighetene i Finnmark, det tror jeg vi kan få til, sa Støre.
– Diskusjonen er for snever
140 km nord for Alta ligger Hammerfest. Der har pipen en litt annen lyd.
En stor del av byens inntektsgrunnlag kommer Equinors gassanlegg på Melkøya, som sysselsetter rundt 1000 innbyggere.
E24 møter ordføreren i Hammerfest, Terje Wikstrøm (Ap), samme dag som statsminister Jonas Gahr Støre besøkte anlegget.
– Temaet er omstridd fordi elektrifiseringen krever den kraften den krever, sier Wikstrøm.
– Elektrifisering av Melkøya er en gammel diskusjon som nå endelig har kommet til en konklusjon, også er det en frykt fra resten av fylket at de blir uten strøm. Den diskusjonen blir for snever, fortsetter han.
Som Monica Nielsen, mener han Finnmark først og fremst må lykkes med å bygge kraftlinjer, og dersom Equinor får elektrifisere Melkøya vil selskapet ta en stor del av regningen.
– Men dagens system er slik at om man skal bygge linjer, så er det noen som skal betale for det. Skal vi betale for det kraftlinjen til Hammerfest uten Equinor som bidragsyter, så blir det enda dyrere for oss vanlige mennesker.
Han mener Statnett må bygge linjen til Øst-Finnmark, samtidig som linjen til Hammerfest.
– Hvor mange arbeidsplasser vi elektrifiseringen av Melkøya skape?
– Det er vanskelig å si. Summen av det som skal skje her oppe skaper åpenbart arbeidsplasser, sier han.
Equinor forsvarer elektrifiseringen
Den betente debatten knyttet til elektrifiseringen av sokkelen har pågått i lang tid. Forrige uke så selskapet seg nødt til å forsvare planene.
– Melkøya-prosjektet er mye mer enn en stor kraftforbruker. Vi vil investere over 13 milliarder for å forlenge anleggets levetid. Det vil gi store ringvirkninger, med 1.700 årsverk lokalt og muligheter for ny industriutvikling lokalt, sa direktør for prosjektutvikling Trond Bokn i Equinor til E24.
Melkøya-prosjektet skal etter planen kutte klimautslippene på anlegget med 850.000 tonn i året.
Det tilsvarer to prosent av Norges klimagassutslipp.
Ved å bytte gasskraftverkene med strøm vil Norge ta et lite steg mot målet om å kutte 55 prosent av klimagassutslippene innen 2030.
– Dette er det største klimatiltaket Equinor har, sier Bokn.
– Hvor stor utfordring er det hvis det ikke er nok kraft til å gjennomføre dette?
– Vi anerkjenner at kraftsituasjonen i Norge er krevende, vi tar initiativer selv og venter på beslutninger om arealer. Myndighetene sitter selv på nøkkelen til tempoet i å øke kraftproduksjonen. Men vi skjønner at det er mange dilemmaer, ingen produksjon kommer helt smertefritt.
Om Melkøya-anlegget skal elektrifiseres eller ei, ligger nå hos Olje- og energidepartementet.
Og når en beslutning vil komme er fortsatt uvisst.