Virke anslår at det vil bli handlet for rundt 16,1 milliarder kroner under Black Week i år, ned fra 16,5 milliarder i fjor.
Etter noen elleville år med kraftig Black Friday-vekst, har utviklingen bremset opp.
Virkes siste medlemsundersøkelse viser at 61 prosent av kjedetilknyttede butikker planlegger å avholde Black Friday. Det er en tilbakegang fra fjorårets 65 prosent, og 10 prosentpoeng lavere enn i 2019.
Om svekket kjøpekraft trekker opp eller ned har ikke Jarle Hammerstad, direktør for bransjepolitikk i Virke, et entydig svar på.
– Det er et godt spørsmål, man kan jo tenke at det trekker i begge retninger. At forbrukerne vil handle noe mindre totalt sett, men også at pågangen etter rimelige tilbud kanskje vil være noe større.
– Sier seg selv at lagrene har blitt store
Kontrasten er stor til fjorårets shoppehøytid, da globale forsyningsproblemer sørget for mangel på en rekke varer.
Og etter Russlands angrepskrig i Ukraina har råvareknappheten fått en ny dimensjon.
Det har sørget for at en rekke selskaper har bestilt inn ekstra mye for å sikre seg, forteller handelsekspert Erik Fagerlid.
– Det dummeste man kan gjøre i retail er ikke å ha fulle butikker.
Overraskende høy inflasjon, som igjen har ført til kraftige rentehopp, har imidlertid redusert nordmenns kjøpekraft.
– Når selskaper har vært på maks i innkjøpsprosessen har altså kjøpekraftjusteringen slått inn. Da sier det seg selv at varelagrene har blitt store. Og nå kommer retailhøytiden. Det taler for at det kan bli mange gode tilbud på Black Friday, sier Fagerlid.
Investor provosert av varelageret
Fagerlid peker på tre bransjer som han mener i særlig grad har havnet i en situasjon med for store varelagre:
Forbrukerelektronikk, sportsbransjen og byggevare.
– Det er sikkert forskjellig fra selskap til selskap hvordan man håndterer dette, avhengig av hva eierne sier. Men vi så jo et eksempel på XXLs kvartalspresentasjon forrige uke at varelager er noe investorer bryr seg om.
Da kom medgrunnlegger og tidligere toppsjef Robert Iversen med en tordentale mot XXL-ledelsen. I plenum spurte han om hvorfor man ikke klarer å styre «noe så enkelt som et varelager».
E24 har spurt XXL om hva varelageret, som selskapet selv mener er 600 millioner kroner for høyt, vil bety for årets Black Week.
– Vi har hatt et høyere kampanjetrykk i høst og slik blir det også en stund fremover. Vi ser den samme trenden i hele bransjen. Det blir særdeles gode tilbud fremover og kundene blir nok vinnerne her. Det gjelder imidlertid ikke spesielt for Black Friday, men generelt for alle kampanjer, skriver kommunikasjonsdirektør Andreas Nyheim i en e-post.
Hardt pressede marginer
Administrerende direktør Anders Nilsen i elektronikkjeden Power Norge forteller at store varelagre kommer til å prege deres Black Week.
– Det korte svaret er ja. Vi har for mye på lager og det kommer til å bli sinnssyke priser!
Han poengterer at situasjonen er stikk motsatt fra i fjor og at de, som mange andre innen varehandel, har varer som må ut før vårens nyheter inntar hyllene.
– Selv om kundene har holdt litt mer på lommeboken gjennom høsten, så forventer vi en god julehandel for vår egen del basert på kampanjene vi har hatt i høst, som har gått over all forventning.
– I hvilke kategorier er det mest interessant for dere å redusere varelageret?
– Mitt beste tips er å følge med på småelektronikk. Det er en stor kategori med enormt vareutvalg der nyhetene kommer hyppig, og her kan man gjøre noen ordentlige kupp. Men vi kommer til å kjøre tilbud innen alle kategorier.
– Er Black Friday en bra ting når man ønsker å realisere et varelager?
– Førjulstiden er den perioden vi har størst omsetning, og det er klart at førjulssalget vil hjelpe på varelageret. Basert på tilbudskampanjene i høst er handlelysten helt klart der, så vi tror årets siste uker samlet sett vil bli travle. At marginbildet blir presset hardt er udiskutabelt, så periodens lønnsomhet er hos kunden og ikke oss.