Så langt har nordmenn brukt 72 milliarder kroner i førjulstiden, viser tall om den foreløpige julehandelen fra DNB. For den totale varehandelen er det en nedgang på 9 prosent mot i fjor, men en økning fra 2019 og 2020.
– Med en julehandel godt over normalen fra 2019, er det foreløpig ingen tegn på at det blir julefeiring på budsjett i år, sier direktør for datatransformasjon Ine Oftedahl i DNB til E24.
– Satt på spissen viser våre tall at nordmenn flest i liten grad lar julehandelen bli påvirket av et tøffere økonomisk klima, sier Oftedahl.
Samtidig peker hun på at man ser en solid nedgang fra i fjor, som kan gjøre at enkelte vil oppleve at julen blir litt strammet inn.
– Vi kjøper rimeligere eller færre julegaver, og vi ser at de yngste virkelig har tatt grep for å redusere forbruket også i julestria.
Under pandemien brukte nordmenn mindre på tjenester og mer på varehandel, og Oftedahl sier at nå som vi bruker mer på tjenester så ser det ut til at folk glemmer at forbruket på varer burde strammes tilsvarende inn.
De yngste dro kortet mindre
Det var lite som minnet om julerush, da kjøpesenteret Oslo City åpnet dørene på julaften. Camilla Hauge (25) var blant dem som gjorde unna de siste gaveinnkjøpene på selve dagen. Hun forteller at hun regner med å bruke omtrent like mye penger på julegaver i år som i fjor.
– De fleste kjenner vel på at man blir litt blakkere i desember enn andre måneder, meg selv inkludert, sier hun.
– Men selv om absolutt alt i hverdagen har blitt veldig mye dyrere, har det heldigvis ikke hatt så stor betydning for meg. De siste årene har jeg bare kjøpt gaver til de aller nærmeste. Dessuten har jeg nettopp blitt ferdig med studiene, og begynt i full jobb, sier Hauge videre.
Ifølge DNBs tall er det Hauges jevnaldrende, personer mellom 18 og 24 år, som i størst grad har redusert kortbruken i forhold til fjoråret.
Ifølge bankens tall sparer folk mest på mat og drikke, der nedgangen er på 12 prosent mot 2021.
Hva gjelder varehandel ser DNB en reduksjon i de aller fleste kategoriene sammenliknet med fjoråret. Aller størst er nedgangen i kortbruk hos urmakere og gullsmeder, på elektronikk, hjem og sport. Ifølge banken er forklaringen at det vi brukte mer penger på under pandemien nå får en tilbakegang.
– Tærer på oppsparte midler
Etter nullrente under pandemien og med en økende inflasjon, satte Norges Bank opp styringsrenten hele seks ganger i 2022 - fra 0,5 til 2,75 prosent. Dette er den høyeste renten i Norge siden 2008, og resulterer i at folks boliglån blir langt dyrere enn de har vært de siste årene.
– Mange husholdninger får nå en strammere økonomi. Høyere renter gir høyere lånekostnader for dem som har gjeld, og kjøpekraften svekkes av den høye prisveksten, sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache da hun redegjorde for årets nest siste renteøkning i november.
Oftedahl mener kortbruk-tallene viser at nordmenn trenger tid til å tilpasse seg en ny hverdag med en slankere lommebok.
– Reallønnsnedgang og en kortbruk stadig høyere enn 2019 medfører at nordmenn nå tærer på oppsparte midler for å opprettholde forbruket, sier hun.
Men dette vil ikke være noen varig løsning mener direktøren:
– Det betyr at på ett eller annet tidspunkt må det skje en mer drastisk innstramming for de aller fleste. Julen blir kanskje ikke på budsjett, men vinter- og vårparten bør absolutt bli det.