Det blir Sjømat Norge og Sjømatbedriftene som stiller i innspillsmøtet fredag, ifølge en melding fra bransjeorganisasjonene torsdag.
«Regjeringens forslag til vesentlige og omfattende endringer i havbruksindustrien sine rammevilkår er ikke noe som bare angår de fem største selskapene», skriver Sjømat Norge og Sjømatbedriftene i meldingen.
«Dette rammer hele verdikjeden. Følgelig mener selskapene det er riktig at bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene stiller i møtet», skriver bransjeorganisasjonene.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum og fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran har invitert de fem største oppdrettsselskapene til et 45 minutter langt innspillsmøte fredag.
Temaet skal være forslaget til grunnrenteskatt for havbruksindustrien, som ifølge bransjen har bidratt til over 1.000 permitteringsvarsler fra selskaper som Lerøy og Salmar.
– Berører alle
Administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge stiller i møtet med Vedum og Skjæran fredag.
– Bør ikke selskapene komme på møtet når statsråden inviterer dem?
– Det kom en invitasjon via Dagsrevyen tidligere denne uken til fem av veldig, veldig mange havbruksselskaper. Dette skatteforslaget berører alle lakseselskapene, og også alle de selskapene som ligger i næringsklyngen rundt havbruket. Det er meldt inn veldig mange problemstillinger, der spørsmålet rundt normpris bare er ett av dem, sier Ystmark til E24.
– Burde Vedum og Skjæran ikke invitert bare de store selskapene?
– Jeg tenker at det normale er at man inviterer partene i arbeidslivet til slike samtaler. Det er bransjeorganisasjonene Sjømat Norge og Sjømatbedriftene som representerer stort sett alle havbruksselskaper. Vi tenker derfor at vi bør ta denne dialogen, sier Ystmark.
– Tror du at statsrådene vil komme med noen endringer fredag?
– Vi får se hva statsrådene kommer med. Vi håper på en bedre prosess fremover. Nå kommer det en skatt fra 1. januar 2023, og skal man bruke store deler av 2023 til å diskutere skatten, og den vil ikke bli konkludert før inn mot sommeren neste år. Da tenker vi at det heller er fornuftig å innføre denne skatten med virkning fra 1. januar 2024. Man må ta dette i riktig rekkefølge, sier han.
E24 har forsøkt å få en kommentar fra finansminister Trygve Slagsvold Veduum. Overfor NTB sier han følgende torsdag ettermiddag:
– Jeg synes det er dumt og overraskende at selskapene ikke ønsker møtet og heller sender noen som gjør lobbyjobben for dem.
– Trist
Administrerende direktør Robert Eriksson i Sjømatbedriftene stiller også i møtet fredag.
– Vi er glade for at vi får muligheten til å sette oss ned og diskutere. Det er mange elementer i det som har kommet som må diskuteres. Vi er opptatt av å komme i gang med et godt partssamarbeid, som man har tradisjon for i Norge når det gjelder store, viktige saker. Jeg syns det er trist at man ikke har lagt til rette for det fra regjeringens side, sier Eriksson til E24.
– Bør ikke selskapene komme på møtet når statsråden inviterer dem?
– Det er en vurdering som selskapene må svare på. Men selskapene har sagt at dette er store spørsmål som en hel næring blir berørt av, og ikke bare de fem store selskapene. Det vil derfor være naturlig at det er organisasjonene som representerer dem, sier Eriksen.
– Er næringen redd for å bli splittet?
– Næringen står veldig godt samlet. Men den består av mange ulike aktører. Vi har fem store børsnoterte selskaper, og vi har til sammen 96 havbruksselskaper som produserer matfisk, og i tillegg finnes det leverandører, bearbeidingsindustri, matvareprodusenter og verft som også vil bli berørt av at kontraktsmarkedet nå ligger på is, sier Eriksson.
– Tror du at statsrådene vil komme med noen endringer?
– Det har jeg ikke gjort meg opp noen sterke formeninger om. Jeg er spent på møtet fredag. Hvis det er sånn at staten mener at havbruksnæringen må bidra med mer i gode tider, de anslår 3,65 milliarder, så har vi fra næringen og medlemsbedriftene sagt at vi ønsker å sette oss ned i et partssamarbeid og diskutere for å finne gode løsninger for å bidra med de 3,65 milliardene, sier han.