Trekkes frem som en av verdens fineste av britisk storavis - det er bare et aber ved omtalen ...

Tromsø arktisk-alpine botaniske hage er nummer tre på den britiske avisens toppliste.

HØYDEPUNKT: For den britiske turisten Chris Batten ble besøket ved den botaniske hagen i Breivika høydepunktet på reisen.   Foto: Andreas Ingebrigtsen

nyhet_old

The Guardian har bedt leseren tipse om flotte botaniske hager rundt om i verden. På topp 10-listen som ble publisert torsdag, trekkes universitetsmuseets botaniske hage i Breivika frem som et høydepunkt.

The Guardian-leser Chris Batten skriver følgende:

«Mer enn 200 engelske mil nord for polarsirkelen ligger et midtsommersvidunder hvor fargene eksploderer under midnattssola fra midten av mai til slutten av juli.»

Den 18 dekar store hagen, som ble åpnet i juli 1994, ligger sørøst for universitetsområdet, med utsyn til fjellene i øst og sør. Den har i dag et bredt utvalg lokale planter, samt arter fra Himalaya, Sør-Afrika, Chile og Tyrkia.

«Hagen har en soleievariant som kun vokser vilt på Svalbard, og som er en av Europas sjeldneste planter. Hagen slynger seg oppover høyden like nord for Tromsø, med utsikt over sundet, og har en kafé som serverer det mest bemerkelsesverdige vaffeltoppingen vi har vært borti (norsk brunost med plommesyltetøy). Dette skulle egentlig bare være hviledag for oss etter årets Midnight Sun Marathon, men endte opp med å bli turens høydepunkt,» fortsetter Batten.

- Bare et aber

- Det er utrolig artig å se at vi får såpass positiv omtale. Det er bare et aber: Jeg ser at han skriver at vi har plommesyltetøy. Det har vi aldri hatt her! Det vi derimot har, er multestyltetøy. Det kan kanskje forveksles på fargen, sier Arne Elvebakk, professor og daglig leder ved Tromsø arktisk-alpine botaniske hage.

DAGLIG LEDER: Professor Ave Elvebakk ved Tromsø arktisk-alpine botaniske hage.  Foto: Helge Matland

Det er ikke første gang den botaniske hagen i Tromsø figurerer i utenlandske medier. I 2008 omtalte BBC den som en av verdens vakreste og den har flere ganger havnet på internasjonale topp ti-lister.

Elvebakk tror hemmeligheten ligger i å dyrke det særegne.

- Vår hage er ulik de fleste andre i verden. De fleste botaniske hager er som regel lagt opp som parkanlegg, mens vi har laget et steinlandskap som ligner det plantene vokser i naturlig. Her dyrker vi arter fra fjellstrøk og Arktis. De er små, fargerike og folk kan komme ganske nært inn på dem langs stiene. Det tror jeg særlig tilreisende setter pris på. De ser at hagen skiller seg ut, sier han.

Spesielt klima

Varme havstrømmer gjør i tillegg den botaniske hagen godt egnet for en rekke planter fra ulike verdensdeler og vekstmiljøer, tross beliggenheten langt nord for polarsirkelen. Golfstrømmen gir boreal bjørkeskog over 400 meters høyde, noe som gjør at Tromsø ikke regnes som en del av den arktiske klimasonen. 

- Mange tror kanskje at det blir for kaldt for mange av plantene våre om vinteren, men det er faktisk litt for varmt, sier Elvebakk

Derfor er også bruken av stein viktig.

- Den lange ryggen med stein lengst mot sør etterligner en endemorene. I sørvendingen blir det varmt og tørt, slik at planter fra Sør-Afrika, Sør-Amerika og Tyrkia trives der. På nordsiden blir det kjøligere. Der står blant annet snøleieplanter fra Svalbard, forklarer professoren.

Selv om Tromsø figurerer høyt på The Guardian-lista, er det Arid Lands botanical Garden i Port Augusta i Sør-Australia som av redaksjonen kåres til vinnertipset. Hagen ligger tre timers kjøring nord for Adelaide. I tillegg til et stort utvalg sjeldne planter, finner man også et rikt dyre- og fugleliv, med blant annet flere ulike sorter amfibier og øgler.