«Livet imiterer kunsten langt mer enn kunsten imiterer livet,» skrev Oscar Wilde i 1889. Hvorvidt dette er en universell sannhet er vel åpent for debatt, men i november 1984 kunne man i Tromsø trygt dra fram Wildes udødelige ord.
Da fant man nemlig rådhusveggen tilgriset av spraymaling natta etter at premièren på teaterstykket «Rita, Rita» som handler om ungdomsopprør. I stykket bruker en av karakterene spraymaling på rådhuset, og daværende ordfører Erlend Rian var ikke i tvil om at noen i løpet av natta hadde latt seg inspirere av Hålogaland Teaters stykke.
Sammenheng
– Jeg ser en klar sammenheng mellom oppsettingen av ungdomsstykket «Rita, Rita» på HT og det faktum at baksiden av kommunens rådhus natt til onsdag ble spraymalt. Sprayboksene har vært en stor plage i Tromsø, men heldigvis har det vært stille på dette området den siste tiden. Når så HT setter opp et stykke der spraymaling inngår som et vesentlig element, da må det være lov å anta at enkelte har følt seg oppfordret til å gjøre det samme i Tromsø, sa ordfører Erlend Rian til Bladet Tromsø 1. november 1984.
Hålogaland Teater tok ikke denne kritikken over seg. Tvert imot, kan man vel si.
Ingen sjølkritikk
– Jeg ser ingen grunn til at vi skal ta sjølkritikk for å ha satt opp stykket slik ordføreren synes å mene. Hvis det er forestillinga som har gitt støtet til sprayingen så betyr det bare at ting har ligget latent. Slik spraying ville kommet uansett, sa Bernhard Ramstad, kunstnerisk leder ved HT.
Ramstad, som i dag kanskje er mest kjent som den bjeffende, evntyrfortellende bestefaren i Ylvis› «The Fox», stilte seg i det hele tatt tvilende til sin egen kunsts gjennomslagskraft.
– Dersom det er slik er jeg smigret. Vår forestilling tar ikke til orde for å spraye. At graffitikulturen finnes i Tromsø er heller et uttrykk for at Tromsø har utviklet seg til å bli en liten storby med mange flotte og til dels menneskefiendtlige fasader som skriker på pynt. Sa Ramstad.
Burde få til mer
Denne holdningen kom vel ikke overraskende. Siden HT ble stiftet i 1971 hadde teateret markert seg med en radikal profil og et ukuelig ønske om å være et folkelig teater. Derfor tok man for seg kontroversielle temaer som nordnorske utbygder, arbeidsløshet og fraflytning i nærmiljøp. Med varierende hell. Rian selv sier om «Rita, Rita»
– Jeg synes det er underlig at ikke HT er kommet over dette stadiet. HT har glimrende skuespillere og ressurser som få andre, så man burde fått noe langt mer ut en dette middelmådige stykket basert på et dårlig manuskript. Sa Erlend Rian.