Sjømateksport:

Selger sjømat for rekordmange milliarder

Aldri har Norge eksportert fisk til en høyere verdi enn vi gjorde i fjor.

SE TORSKEN ... Torskearter står for den nest største eksportverdien. 

HISTORISK: Aldri før har norsk sjømatnæring eksportert for større verdier, sier adm. dir i Norges Sjømatråd, Terje Martinussen. Foto: Christer Pedersen 

STATSSEKRETÆR: Ronny Berg sier at sjømatnæringen har en gylden anledning til å investere i fremtidig utvikling nå som lønnsomheten er god. Foto: Christer Pedersen 

LAKS: Lakseprisen er rekordhøy og eksportverdien for oppdrettsfisk er på over 50 milliarder kroner. 

nyheter

Avtroppende adm. dir i Norges Sjømatråd, Terje Martinussen, presenterte tirsdag historisk høye eksporttall for norsk sjømat.

Verdien av fisk som ble solgt ut av Norge i fjor var på rekordhøye 74,5 milliarder kroner. Det er en økning med 5,7 milliarder kroner fra året før – og mer enn en dobling av eksportverdien på ti år. I 2006 var nemlig eksportverdien på 35,5 milliarder kroner.

Russland og Kina borte

– Næringen klarer å vokse til tross for at flere store markeder er forsvunnet eller kraftig redusert. Russland og Kina er ikke lenger på lista over de største eksportmarkedene våre, sier Martinussen.

Han peker også på at eksportverdien av norsk sjømat ikke kun kommer fra økte råvarepriser og en svakere kronekurs.

– Vi har klart å vokse i flere andre store markeder – noe som viser at næringen er fleksibel. De klarer å snu seg rundt og tilpasse seg når markeder blir vanskeligere, sier han.

Laks og ørret er uten sammenligning de største produktene i den norske eksportkurven. De to oppdrettsartene sto for brorparten av eksportverdien.

Laks og ørret for 50 milliarder

– De sto for to tredeler av eksporten med over 50 milliarder kroner. Det er en økning på åtte prosent sammenlignet med året før, sier Martinussen.

Nest størst eksportverdi kommer fra torskefisker – torsk, sei, hyse m.m. Også her viser tallene vekst. I fjor økte torskeeksporten med åtte prosent, og utgjorde samlet 13 milliarder kroner.

– Størst i denne gruppen er såkalte konvensjonelle produkter som klippfisk, saltfisk og tørrfisk, mens frossen og fersk fisk ikke er like stort, sier Martinussen.

Pelagiske arter, hovedsakelig sild, lodde og makrell, tapte markedsandeler. Der er eksportverdien gått ned med syv prosent til 6,9 milliarder kroner.

Mindre sild, lodde og makrell

– Det kommer hovedsakelig av at vi har fått lavere markedsadgang til to store markeder – Øst-Europa med Russland, samt Kina, sier Martinussen.

Reker og skalldyr kan dog vise til høy vekst, selv om den samlede verdien ikke er så stor sett i sammenheng med de andre sektorene.

– Vi eksporterte reker og skalldyr for 1,5 milliarder kroner i fjor. Bearbeidede reker til våre naboland og levende krabber til Asia, sier Martinussen.

Alt i alt kan altså bransjen peke på rekordtall, men ifølge Martinussen holder det ikke å hvile på laurbærene.

Innovasjon og produktutvikling

– For å kunne vokse også i fremtiden må de som eksporterer til de «gamle» markedene hele tiden drive med produktutvikling for å fortsette å være attraktive, sier han – og kan blant annet vise til hvordan sildesalget til Polen har økt som følge av «moderne» produkter.

Det samme sier statssekretær Ronny Berg i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Det går veldig godt i sjømatnæringen akkurat nå, men det er hovedsakelig på grunn av lav kronekurs. Når oljeprisen går opp vil krona styrkes.

– Næringen må investere nå når det går godt for å kunne møte fremtiden, sier han.