SENTRUM: – Vi snakker om 2006. Jeg var ansatt i Dagbladet og skulle lage en reportasje fra kjernekraftverket og områdene rundt. Da traff vi på disse kvinnene som markerte noe helt annet enn 20-årsjubileet for kjernekraftulykken.
Forfedreminnedagen
Dagbladet-teamet fikk vite at kvinnene hadde laget et festmåltid i forbindelse med markeringen av Forfedreminnedagen som er til minne om de døde.
– På bordet sto ulike grønnsaker, egg, brød og vodka – alt dyrket så å si midt i nedslagsfeltet for det radioaktive avfallet. Da kvinnene ba oss sitte ned, ble jeg umiddelbart veldig skeptisk og spurte meg selv om det var trygt å spise maten.
Var nølende
Før Ingun Mæhlum reiste til Hviterussland hadde hun bragt på det rene at 80 prosent av den radioaktive nedbøren havnet der kvinnene bodde. Ikke rart at hun var nølende til å putte noe i munnen.
– Likevel slo jeg til. Jeg kunne ikke avslå gjestfriheten til kvinnene.
LES OGSÅ: Snudde ryggen til Clinton
Aldri smakt bedre
– Jeg har aldri – verken før eller senere – sett eller smakt friskere mat. Grønnsakene var utrolig, og eggene det samme. Derfor ble det både et langvarig og hyggelig måltid til slutt, husker Mæhlum.
Hun minnes også at den ene kvinnen fortalte at hun – til tross for radioaktiviteten – nektet å flytte fra området. Der var hun født og der skulle hun dø, var svaret myndighetene fikk.
LES OGSÅ: Etter Utøya-massakren
Hadde det godt
– En annen ting som gjorde at jeg ble en del av festmåltidet, var kvinnenes alder. De var begge godt voksne og hadde ingen tegn på at de i 20 år hadde bodd tett inntil den alvorligste forurensningssonen rundt Tsjernobyl-reaktorene, konstaterer Ingun Mæhlum i dag.
Har du et blinkskudd med en tilhørende, god historie?
Ta kontakt med journalist John Strandmo på telefon 913 72 100 eller john@itromso.no.