For halvannen uke siden ble kommunenes utkast til ny klimaplan lagt ut på høring. Den håper de tromsøfolk vil engasjere seg i.
– Planen bygger på mye av det som er gjort tidligere og er bare en start. Vi må ha innspill og skal inn i en prosess der vi skal ferdigstille planen etter å ha gått flere runder, sier Ragni Løkholm Ramberg, leder for kommunens byutviklingskomité.
Planen skal være på høring i godt over seks uker og inneholder allerede forslag som vil kunne påvirke dagliglivet til flere.
– Jeg er ikke redd for å bli upopulær fordi noen av tiltakene vil medføre endringer som ikke alle synes er komfortable. Jeg er mye mer redd for å være en av de politikerne som ikke gjør jobben sin, forteller Ramberg.
Skal halvere Tromsøs klimautslipp
Tyngre å ta bilen
I vedtaket om planstrategi 2011–2015 bestemte kommunestyret seg for å slå sammen tidligere handlingsplan for miljø med klima- og energiplanen til én hovedplan. Den foreslåtte planen går til 2030 og omfatter foreløpig 12 tiltak til området klima, 21 tiltak til miljø og 13 tiltak til energi.
– Vi vil ha så mange tiltak inn der som mulig. Nå må vi tenke nytt og annerledes og ikke la oss begrense av noe annet enn fantasien, påpeker Ramberg, som håper folk kjenner sin besøkelsestid og sender inn forslag til tiltak og andre innspill.
Blant de foreslåtte tiltakene er blant annet å redusere matkasting, innføre veiprising som tiltak mot kødannelse og reduksjon av bilbruk og å oppnå avtale om en «bymiljøpakke».
– Jeg tror de fleste ønsker å treffe miljøvennlige valg og da må vi gjøre det enklere å gjøre nettopp det. Da må det for eksempel bli enklere å ta buss, og så må det bli tyngre å velge bilen. Det viktigste er at vi gjennomfører tiltak som legger til rette for at man skal kunne være miljøvennlig.
Denne byråden blir styreleder i Remiks
Må tørre
Ramberg mener man må være tøff og tørre å ta de vanskelige valgene.
– Hvis vi ikke tør å ta de valgene for barna og for fremtiden, så når vi ikke dit vi skal, sier hun.
Etter høringsrunden skal aktuelle parter trolig inkluderes før planen tas opp i utviklingskomiteen og til slutt i kommunestyret.
– Jeg er optimistisk. Det krever vilje, men jeg tror vi klarer det og jeg skal i alle fall gjøre det jeg kan for at dette skal bli så bra som mulig, lover byutviklingslederen.