Ifølge avdelingsoverlege Thor Trovik ble det for seks år siden påstått at stenter, som inneholdt medikament, førte til økt dødelighet blant hjertepasientene. Det kom fram på en internasjonal legekongress og fikk umiddelbart konsekvenser.
Bruken dramatisk ned
– Rapporten førte til at bruken av denne typen stenter sank med 20–30 prosent. Påstanden førte også til at samtlige universitetsklinikker startet en samarbeidende studie. Den var unnagjort i 2012. I ettertid er pasientene fulgt opp. I dag kan vi påstå at det, som internasjonale leger i sin tid påsto, ikke er korrekt.
Gir seg etter 45 år på UNN
Dannet ny arrvev
Trovik og hans kolleger konstaterte i stedet at bruken av den vanlige stenten faktisk førte til dannelse av ny arrvev hos pasientene og sågar dødelighet. I tillegg måtte pasientene igjennom et nytt inngrep for å åpne blodårene.
To typer
Thor Trovik forteller at den første stenten ble satt inn i 1989. 14 år senere ble medikamentstenten tatt i bruk. Den var dominerende fram til 2008 da rapporten om økt dødelighet ble offentliggjort.
– Over 9.000 hjertepasienter har inngått i studiet. Det er et betydelig antall – selv i internasjonal målestokk – og utgjør et solid grunnlag. Derfor kan vi med sikkerhet sin at det ikke er noen forskjell på stenttypene – bortsett fra at den uten medikament kan skape problem som følge av at arrvev tetter blodåren på nytt.
Kostnadene ned
Avdelingsoverlegen har i årenes løp opplevd at prisen per stent har gått ned fra 20.000 kroner til rundt 8.000 kroner i dag. De uten medikament er nede i drøye 4.000 kroner.
– Årlig opererer vi 1.400-1.500 pasienter på UNN og bruker 1.700 stenter – hvorav 90 prosent er med medikament. Sånn sett er situasjonen snudd på hodet på få år, konstaterer Thor Trovik.