Sauebønder i konflikt med forskningsstasjon

Det er full strid mellom sauebønder og Havbruksstasjonen i Tromsø om beiterett og vannforurensning. Etter at bøndene vant i jordskifteretten er saken anket til lagmannsretten.

SAUESTRID: Sauebonde Ivar Sørensen vant i Nord-Troms jordskifterett mot Havbruksstasjonen i Tromsø om beiterett i Kårvik. Bildet er tatt for en tid tilbake i forbindelse med en sak om påkjørt sau. Foto: Jon Terje Eiterå 

nyheter

Saken mellom bøndene og forskningsstasjonen kom opp som bruksordningssak for Nord-Troms jordskifterett første gang for ett år siden, etter krav fra sauebonde Ivar Sørensen.

Utestengt fra beite

– Bakgrunnen for saken er at Havbruksstasjonen våren 2015 satte opp sperringer og stengte eksisterende elektrisk port i utmarksgjerdet. Samtidig nektet de saueeierne å bruke veien i forbindelse med utsetting av dyr. Konfliktnivået har vært høyt og begge parter skal ha hatt kontakt med politiet, heter det i rettsboka til Nord-Troms jordskifterett.

Sauebøndene Ivar Sørensen og Henry Haugland vil ikke uttale seg om den betente konflikten på nåværende tidspunkt, det vil heller ikke daglig leder Rita Sæther ved Havbruksstasjonen.

Sørensen mener ifølge jordskifterettens rettsbok at han er blitt utestengt fra utmarksbeite på eiendommene til Havbruksstasjonen, hvor sauene har beitet i generasjoner. Haugland har også beiteinteresser som går langt tilbake i tid.

LES MER: Fylkeskommunen: – En trussel for stasjonens virksomhet

Ivareta alles interesser

Havbruksstasjonen hevder at sauene, som beiter i nærheten av elva de henter vann til forskning og drikkevann, forurenser vannet.

– Forskere fra hele verden benytter Havbruksstasjonen til forskning. Det forskes på akvatiske organismer, levende organismer i vann, og det er av stor betydning at de har tilgang til rent vann

som ikke er renset med kjemikalier, heter det i rettsboka.

Havbruksstasjonen ønsker en bruksordning som både sikrer stasjonens virksomhet og håndterer beiteinteressene. De mener vanninntaket må beskyttes mot forurensning, og vil ikke hindre beite så lenge det ikke fører til vannforurensning.

Ifølge rettsboka stiller sauebonde Ivar Sørensen seg tvilende til at E. coli-bakteriene, som ble påvist av Mattilsynet i fjor sommer, stammer fra saueholdet. Både rein, elg og mennesker ferdes i det samme området, og bakteriene kan like gjerne komme fra disse.

Redusert fare

Ifølge jordskifterettens slutning om bruksordning for beite kan sauene til Sørensen og Haugland fortsatt beite på eiendommene til Havbruksstasjonen.

– Det åpnes for en svært begrenset beitebruk fra Sørensens side, ettersom de har redusert antallet sau og påtatt seg å jage sauene til Kosekroken (område ovenfor øvre vanninntak, red.anm.). I tillegg har Haugland påtatt seg å jage sine sauer til Kosekroken. Samlet sett vil dette medføre redusert sauebeiting i nærheten av de to vanninntakene, og redusert fare for forurensing fra sau, heter det i jordskifterettens vurdering.

33 årsverk

Rita Sæter bekrefter at de har anket bruksordningen som ble vedtatt av jordskifteretten i mars.

– Det er flere punkter vi anket på bakgrunn av, det gjelder saksbehandlingen, bevisvurderingen og lovanvendelsen.

Havbruksstasjonen ligger i Kårvik på Ringvassøya og feiret for ett år siden 25-årsjubileum. Stasjonen sysselsetter 33 årsverk og har en årlig omsetning på rundt 50 millioner kroner. Ifølge hjemmesiden tilbyr de forskningsanlegg for studier av marin fisk, ferskvannsfisk, skalldyr, skjell og andre akvatiske organismer i landanlegg, sjøanlegg og fiskehelselaboratorium.

Næringsaktør

– Vi er blant de største forskningsstasjonene, om ikke den største, innen dette feltet i Norge. Det er betydningsfullt det som drives her, sier Sæther.

For å få fram betydningen og viktigheten av det de driver med, har de bedt næringsetaten i Troms fylkeskommune om en uttalelse (se undersak).

– Vi ønsket deres vurdering av oss som næringsaktør, sier Rita Sæther.

Ankesaken kommer opp for lagmannsretten 3. og 4. november 2016.