Kommentaren

«Vi er alle USA-eksperter!»

Når det blir slutt på olja, kan vi alle leve av å være USA-eksperter. USA-ekspert er den nye, intellektuelle vinen.
nyheter

Valget i USA tar mye plass i norske medier. Det er ikke rart, og valget i år er da også et av de mest spennende, muligens bare slått av det som var 2008, da Obama kom til makten.

Så kan man selvsagt stille spørsmål ved dimensjonene i denne dekningen, om mengden spalteplass og sendeflater er helt forsvarlig. I en tid der de norske riksavisene legger ned alle sine distriktskontor, er det iallfall lite som tyder på manglende ønsker i å dekke noe som skjer på andre siden av Atlanterhavet, hver eneste time, hele døgnet.

Ikke en sak er for uvesentlig. Ikke en anekdote skal forbigås. Ikke en ekspert skal gås glipp av. Og dem er det mange av. USA-ekspertene, altså. De er den nye, intellektuelle vinen.

Les også Egons kommentar «Jeg som elsker Amerika»

Det har vært en rivende utvikling for USA-ekspertene og deres plass i offentligheten her til lands. I søkebasen Atekst, et medieselskap som tilbyr arkivsøk i over 180 norske aviser, er det helt tydelig en massiv økning av USA-eksperter i Norge.

I det amerikanske valgåret i 2000 var ordet «USA-ekspert» registrert bare 10 ganger. Det må ha vært en trist periode å være USA-ekspert, de må nesten ha følt seg kneblet og krenket. Fire år senere var antallet økt til 156.

I 2008 nådde «USA-ekspert» en toppnotering, med 899 registreringer. Halvannen måned før årets valg er over, med alt det medfører av analyser o.l., er vi allerede oppe i 640. Vi går altså inn i året med flest USA-eksperter noensinne. Sukk.

Det er vanskelig å være USA-ekspert før de to store partiene har kommet seg frem til en kandidat hver. Et søk i mediearkivet fra 2008 viser at det var ekstra vanskelig. Flere USA-eksperter sa at en svart mann aldri kunne bli president. Ei heller en kvinne.

Da demokratene så stod igjen med to kandidater, der Barack Obama var svart, og Hillary Clinton var kvinne, var de selvsagt sjanseløse. De trengte nesten ikke gjennomføre valgkampen.

Professor og USA-ekspert Ole Moen uttalte til VG at Obama neppe kom til å bli president på grunn av hudfargen. Jan Arild Snoen, skribent for den konservative tenketanken Minerva, og selvsagt USA-ekspert, hadde en så sterk kullsviertro på parhestene John McCain og Sarah Palin at han skråsikkert fortalte at han hadde satt «en ikke ubetydelig sum penger på dem» hos et utenlandsk veddefirma.

Samme ekspert gikk også ut i bransjebladet Journalisten og sa at norsk offentlighet og norske medier har og gir et misvisende bilde av USA. Et flertall av USA-ekspertene VG var i kontakt med i oktober 2008, trodde også at McCain kom til å vinne valget. Som han altså tapte. Det er jaggu ingen dans på roser å være USA-ekspert, det skal være visst.

Glem heller ikke at omtrent samtlige USA-eksperter lett lattermilde roet oss ned for et halvt års tid siden med at den useriøse villmannen Donald Trump aldri ville ende opp som republikanernes kandidat.

Are Tågvold Flaten, redaktør for amerikanskpolitikk.no, og USA-ekspert, kunne i lag med USA-ekspert og seniorforsker Svein Melby fortelle VG at Trump ikke kom til å bli republikanernes presidentkandidat. Han var for useriøs, mente de seriøst. It’s hard to be an USA-ekspert.

Det beste med å være USA-ekspert er perioden etter at de to kandidatene er klare. Uansett hvor på bærtur du er, uansett hvor lite research du har gjort, uansett hvor lite du vet om USA eller amerikansk politikk, er du alltid innenfor en 50/50-prosents margin på dine spådommer.

Er du åpen for begge to, treffer du mest sannsynligvis innertier med tipset. Det er lettere enn å spå renta, som kan gå både opp og ned og bli på stedet hvil. Da er det tre mulige utfall. Her er det bare to. Rente- og økonomiekspertene må vri seg i misunnelse og forakt.

USA-eksperten Hilmar Mjelde følte seg onsdag denne uken «rimelig sikker på at Trump kommer til å bli kåret som vinner av den store TV-debatten» til TV2. Han møtte motbør fra førstelektor i retorikk, og USA-ekspert, Kjell Terje Ringdal, som trodde på en knapp Clinton-seier.

Retorikkprofessor Jens Elmelund Kjeldsen, ved Universitetet i Bergen, også han USA-ekspert, mente derimot at det ville bli veldig spennende og at overraskelser kunne overraske.

Dagen etterpå mente han det ikke hadde vært noen særlige overraskelser. I dag er alle sikker på at Trump tapte en debatt.

Dagen etter nattens første TV-debatt har norske medier vært proppfulle av uttalelser fra både amerikanske USA-eksperter og norske USA-eksperter. Det er nok flere amerikanske USA-eksperter enn norske USA-eksperter, men neppe noe land i verden med en så høy tetthet av USA-eksperter som her.

Dagbladet slo opp følgende: «Ekspertenes dom: Trump må forberede seg mer til neste gang». Samme avis hadde dagen før sendt et velmenende råd til begge debattantene, via en kroppsspråksekspert, med overskriften «I natt må de unngå Nixon-fella: Du sanker ikke stemmer hvis nesa di renner». Jeg vil anta kroppsspråkseksperten også var USA-ekspert.

Salige er USA-ekspertene, for de skal forklare oss verden. Og når oljen tar slutt, skal vi leve av å være USA-eksperter.

Jeg har en drøm om at vi som nasjon en dag kan holde hverandre i hendene, sitere Nelson Mandela og si at «Vi er alle USA-eksperter».

Nå er det selvsagt uhorvelig irriterende at ingen ringer undertegnede, da jeg har vært i et tosifret antall amerikanske stater og kjenner opptil flere amerikanere. Dessuten har jeg over 30 Neil Young-plater på vinyl.

Men valget er ikke over enda. Jeg har ikke gitt opp å bli oppringt.

I mellomtiden får jeg nøye meg med å være USA-ekspert-ekspert.