– Får vi levende musikk til kaffen?, sier en gråstenket herremann på Skarven da han får øye på Øystein Blix’ trombone som nok mest er med for fotografens skyld.

– Beklager, men det blir levende musikk på Romjulsjazzen, svarer Blix.

– Men der er det jo alltid så fullt?!?

Bare et rykte

Tromsø Jazzklubbs tradisjonelle Romjulsjazz sliter med ryktet sitt. Etter at klubben et år solgte 500 billetter til arrangementet og publikum måtte stå som sild i tønne, har mange valgt ikke å gå.

Slik er det ikke lenger.

– Siden den gang har vi heller solgt færre billetter slik at folk har litt plass å bevege seg på, forklarer Øystein Blix.

Og med all den musikken jazzklubben legger opp til i forbindelse med årets arrangement, for øvrig det 18. på like mange år, bør du belage deg på å røre på deg, for på denne minifestivalen er det mye spennende.

Senja, ta mæ f ...?

En av artistene som skal opptre 27. desember er Britt Eva Løkkemo. Hun spilte på den første romjulsjazzen og et par ganger etter det, men har ofte vært der som publikum. Og noen ganger som begge deler.

– En gang måtte jeg steppe inn som vikar for en sanger som hadde blitt syk. Jeg sto klar til å dra nedover så det gikk helt greit, sier hun.

I år satser Løkkemo og bandet hennes på det som kan virke som tradisjonell jazz, men selvfølgelig med en vri.

– Vi tenkte å spille jazzlåter som Per Christian «Pelle» Hansen har oversatt til nordnorsk som for eksempel «Senja, ta mæ faen».

Satser bredt og høyt

– Som er en oversettelse av ...?

– «Georgia On My Mind», svarer Løkkemo med et rampete glimt i øyet.

Ellers virker det som om jazzklubben har valgt bredt blant jazzsjangre og høyt når det gjelder talent. Til forskjell fra tidligere år hvor de har invitert gjester fra andre steder i Nord-Norge, har årets Romjulsjazz blitt et mer eller mindre rent tromsøarrangement, i betydningen av at musikerne har en tilknytning til eller kommer fra byen. Som for eksempel tromsøjenta Eline Åsbakk.

– Hun har hatt en flott karriere etter Konsen og skriver musikk med utradisjonell harmonisering og nordnorske tekster. Og når Andreas Amundsen (opprinnelig fra Senja, journ.anm.) kommer tilbake til byen, bruker vi ham for det han er verdt, forklarer Blixn lattermildt.

Derfor spiller han sammen med Øystein Blix og Odd Steinar Albrigtsen på Biffhuset og Moises Gadea og Nasra Ali Omar på Arctandria, men forhåpentlig ikke samtidig.

– Vi håper jo det vil dukke opp litt folk. Det blir vi veldig glade for, påpeker Blix og smiler, vel vitende om at erfaringer fra tidligere år tilsier at det blir fullt på Skarven tredje juledag.