Satser på samisk språkopplæring

Bare vel hundre elever deltok i samisk opplæring på videregående nivå i Troms i høst. Nå vil fylkesrådet at Kongsbakken skal bli en av tre ressursskoler for samisk og tospråklig opplæring for å løfte samiskopplæringen.

tar grep: Fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V) mener det må tas grep i den videregående skolen dersom samisk skal overleve som språk. Foto: Lars Åke Andersen 

nyheter

Etter at utredningen om samisk i den videregående opplæringen har vært på høring i vinter, skal fylkesrådet og fylkestinget nå sluttbehandle saken.

Spørsmålene som har vært stilt er hvordan fylkeskommunen som skoleeier kan bidra til å styrke og utvikle kompetanse i norsk/samisk, og hvordan bedre opplæring og formidling kan bidra til bevaring og utvikling av samisk språk og kultur.

Ressursskoler og nistesekk

– Det vi ser er at vi er tjent med å fremheve Kongsbakken som ressursskole fordi de har flest elever med samisk som førstespråk, og kan som stor studiespesialiserende skole styrke tospråklig opplæring. I tillegg ønsker vi å utvikle Heggen som ressursskole med tanke på det store markasamiske området i Sør-Troms og nordre Nordland, sier fylkesråd for utdanning, Roar Sollied (V).

Nord-Troms videregående skole fortsetter som ressursskole.

I tillegg til ressursskoler går fylkesrådet for bedre kvalitet i bruk av digitale ressurser, at alle elever i Troms får økt kunnskap om urfolk, gjeninnføring av «Den samiske nistesekken», språkbankprosjekt for nyord og språkutvikling, og språksamlinger for alle elever med samisk.

Vanskelig lærersituasjon

Ifølge Sollied haster det dersom samisk fortsatt skal være et levende språk. Per oktober 2016 var det bare 105 elever som deltok i samisk opplæring fordelt på ti videregående skoler i Troms, av dem var det 39 med samisk som fremmedspråk. Mange samiskelever faller fra på videregående.

– De som velger samisk må gjerne ta det i tillegg til andre fag og får dermed lengre skoleuke. Jeg skal ikke underslå at lærersituasjonen er vanskelig. Det kan hende at vi ikke får tak i lærere før ut på høsten, og dersom den eneste læreren er syk, har vi ingen å sette inn. Da kan bidra til at elever mister motivasjonen og hopper av.

Statlig ansvar

I håp om å skaffe lærerkrefter jobber fylkesrådet for at Statens lånekasse for utdanning gir full økonomisk støtte for minst 60 studiepoeng samisk.

– Skal samisk som språk overleve, må vi ha kvalifiserte lærere. Når man hører om de svært flinke samiske kunstnerne og artistene på radio og TV, tenker man at alt bare er velstand, men fortsatt sliter samisk som anvendt språk. Det store ansvaret for språket har staten etter fornorskningen som skjedde, men vi skal gjøre vårt, og vel så det, sier Roar Sollied.

Fylkesrådets strategier for opplæringen er også tatt inn i høringssvar til NOU Hjertespråket, som også skal sluttbehandles i mars.

Godt med lærerkrefter

Kongsbakken videregående har hatt samisktilbud i mange år. I motsetning til andre skoler, har de ikke problemer med skaffe lærere med kompetanse i samisk.

– Vi bidrar med språktjenester også til andre skoler. Vi har 22 samiskelever som befinner seg ulik nivå. Det er ikke alle som ønsker å videreføre samisk etter grunnskolen, og velger seg et nytt språkfag, sier rektor Kjell Olav Mentzoni på Kongsbakken videregående skole.