Rakettforskere for én dag

Elenergi-elevene på Ishavsbyen videregående skole fikk prøve seg som «romfarere» da de bygde sine egne raketter som de sendte til værs.

SELVBYGD: Ole Hjalmar Isaksen (til venstre) og Hauk Hartvigsen med raketten de bygde på skolen. I bakgrunnen Oliver Sebastian Sandmo, David Martinsen og Emil Bakker Grønbeck som tester fallskjermen. 

nyheter

De fikk seg et avbrekk fra den vanlige timeplanen da faglærer Fredrik Bjarte Pettersen i Nasjonalt Senter for romrelatert opplæring (NAROM) dukket opp torsdag i A- og B-klassen på Ishavsbyen videregående skole på Rambergan.

LES OGSÅ: Erlend (24) mangler studiekompetanse, men nå blir han «romforsker»

Romfartsindustri

– Det er artig med et avbrekk i skolehverdagen, og så blir vi tidlig ferdig, kommer det fra en av elevene.

NAROM er et nasjonalt senter/skolelaboratorium for alle utdanningsnivå innenfor romrelatert opplæring, ifølge nettsiden deres. De er samlokalisert med Andøya Space Center.

OPPSKYTNINGSKLARE: Lærer Fredrik Bjarte Pettersen (fra venstre), Tobias Roseneng, Markus Brynjulfsen, Martin Mortensen og Ivan Simonsen har raketten klar for oppskyting. 

Faglæreren forteller elevene om norsk romfartsindustri, hvor Tromsø er representert med Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Andøya med Andøya Space Center.

– Elevene får lære litt om hvordan raketter fungerer og hvilke arbeidsmuligheter som finnes. Det er spennende med raketter og elektrikere er høyaktuell arbeidskraft.

Sinnssykt høyt

Elevene var delt opp i syv grupper som skulle bygge hver sin rakett. Disse skulle sendes til værs senere på dagen. En av rakettene var en presisjonsrakett som elevene skulle få til å lande så nær utskytningspunktet som mulig. En annen var en nyttelastrakett, utstyrt med en digital høydemåler.

Rakettene sendes opp enten ved hjelp av kruttladning eller høyt lufttrykk.

– Vi pumper luft inn i oppskytningsrampen, og med et trykk på 6–7 bar går de sinnssykt høyt. Rekorden er 160 meter, sier Pettersen.

Lærerikt

Oppe i lufta sørger en kruttladning for at fallskjermen utløses før de daler ned. Elevene er spente på hvordan det går.

– Jeg tror vi får den opp i lufta, men hvor høyt den kommer, vet jeg ikke. Det er interessant å lære om romfartsindustrien. De som jobber der får godt betalt og de trenger mange elektroniske komponenter, sier Alexander Iversen.