Rakettforskere for én dag

Elenergi-elevene på Ishavsbyen videregående skole fikk prøve seg som «romfarere» da de bygde sine egne raketter som de sendte til værs.

SELVBYGD: Ole Hjalmar Isaksen (til venstre) og Hauk Hartvigsen med raketten de bygde på skolen. I bakgrunnen Oliver Sebastian Sandmo, David Martinsen og Emil Bakker Grønbeck som tester fallskjermen.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter

De fikk seg et avbrekk fra den vanlige timeplanen da faglærer Fredrik Bjarte Pettersen i Nasjonalt Senter for romrelatert opplæring (NAROM) dukket opp torsdag i A- og B-klassen på Ishavsbyen videregående skole på Rambergan.

LES OGSÅ: Erlend (24) mangler studiekompetanse, men nå blir han «romforsker»

Romfartsindustri

– Det er artig med et avbrekk i skolehverdagen, og så blir vi tidlig ferdig, kommer det fra en av elevene.

NAROM er et nasjonalt senter/skolelaboratorium for alle utdanningsnivå innenfor romrelatert opplæring, ifølge nettsiden deres. De er samlokalisert med Andøya Space Center.

OPPSKYTNINGSKLARE: Lærer Fredrik Bjarte Pettersen (fra venstre), Tobias Roseneng, Markus Brynjulfsen, Martin Mortensen og Ivan Simonsen har raketten klar for oppskyting.  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Faglæreren forteller elevene om norsk romfartsindustri, hvor Tromsø er representert med Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Andøya med Andøya Space Center.

– Elevene får lære litt om hvordan raketter fungerer og hvilke arbeidsmuligheter som finnes. Det er spennende med raketter og elektrikere er høyaktuell arbeidskraft.

Sinnssykt høyt

Elevene var delt opp i syv grupper som skulle bygge hver sin rakett. Disse skulle sendes til værs senere på dagen. En av rakettene var en presisjonsrakett som elevene skulle få til å lande så nær utskytningspunktet som mulig. En annen var en nyttelastrakett, utstyrt med en digital høydemåler.

Rakettene sendes opp enten ved hjelp av kruttladning eller høyt lufttrykk.

– Vi pumper luft inn i oppskytningsrampen, og med et trykk på 6–7 bar går de sinnssykt høyt. Rekorden er 160 meter, sier Pettersen.

Lærerikt

Oppe i lufta sørger en kruttladning for at fallskjermen utløses før de daler ned. Elevene er spente på hvordan det går.

– Jeg tror vi får den opp i lufta, men hvor høyt den kommer, vet jeg ikke. Det er interessant å lære om romfartsindustrien. De som jobber der får godt betalt og de trenger mange elektroniske komponenter, sier Alexander Iversen.