Klokken nærmer seg 15.00, og utenfor Framsenteret begynner forskere, universitetsansatte, akademikere, studenter og folk som brenner for fri forskning seg.
På parolene står det: "Isen har ikke en agenda, den bare smelter", "Alle har en rett til egne meninger, men ikke egne fakta", "Science is not a belief system" og "Science knows no borders".
– Vi er her for å markere viktigheten av kunnskap og fri forskning. Vi hadde ikke vært her vi er i dag uten dette, sier forsker ved institutt for kjemi ved UiT og initiativtaker til Tromsø-marsjen, Kathrin Hopmann.
Globalt initiativ
Det er ikke bare i Tromsø vitenskapsfolk lørdag har tatt til gatene. I flere byer verden over arrangeres nemlig "March for Science". Både som en protest mot Trump-administrasjonens lemfeldige holdning til fakta og klimaforskningen, men også mer generelt som en markering av vitenskapens verdi.
– Det er ikke bare i USA at forskningen er under press. Man ser det i Iran, Ungarn, Tyrkia og flere andre steder. Det er ikke ofte akademikere og forskere tar opp parolene og marsjerer i gatene, men når det skjer, så sier det noe om hvor alvorlig situasjonen er, sier Hopmann.
Marjsen gikk fra Framsenteret til Nerstranda, og derfra til Stortorget.
Markeres verden rundt
UiT og Polarinstituttet i front
Fremst i toget, like bak Hopmann, går prorektor for utdanning og kvalitet ved UiT – Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen. Ved sin side har hun direktør ved Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther.
– Jeg er ikke bare her som privatperson, men som en representant fra UiT-ledelsen. Vitenskapelig kunnskap er et globalt fellesgode vi som samfunn er helt avhengig av på alle viktige områder, sier Jakobsen, og fortsetter:
– Dette er ikke politisk aksjonisme, men en marsj for akademisk frihet og for vitenskapens verdi i vårt samfunn. Ytringsfriheten er en bærebjelke i det moderne demokratiet, og akademisk frihet, retten til å tenke kritisk, til å gi uttrykk for sine faglige synspunkter og publisere sine resultater fritt er viktige deler av den.
Samarbeid på tvers av grenser
Winther mener man i dag kanskje tar vitenskapen for gitt.
– Når noe er en selvfølge, forvitrer ofte oppfattelsen av dets verdi. Mitt poeng er at kunnskap – som luft og ferdiglaga middag – også kan være umerkelig, selv om den er integrert i alle ledd av smafunnet vårt. Tenk på alternativet: Å bygge et samfunn på inkompetanse. Det er vel neppe mange som egentlig ønsker det, sier han.
Winther frykter at proteksjonisme og nasjonalisme skal levne forskningen skadeskutt.
– Vi som forsker på klimaet, for eksempel, er helt avhengig av internasjonalt samarbeid på tvers av grensene. Det knytter også land og folk sammen, forklarer han.