Ernæringsfysiolog tror foreldre lyver om barnas matallergier

Maten vi spiser forteller i stor utstrekning om hvem vi er – og for mange er det også en måte å fortelle om hvem vi ønsker å være.
nyheter

Har du "kombucha" på benken, "bokashi" under benken, surdeig i kjøleskapet og kraftbein i fryseren?

Da er du en del av en av de sterkeste mattrendene i verden akkurat nå – en slags sjølbergingsfilosofi som "alle" skal være med på.

– Søker du på kombucha (et slags gjæret te, red.anm.) på nettet finner du flere millioner treff, forteller ernæringsfysiolog Vibeke Thorp.

LES OGSÅ: Det du spiser avgjør om dine barn og barnebarn blir overvektige (for abonnenter)

Mat og språk

Drikker du kombucha, lager din egen bokashi-kompost og lager mat fra grunnen er du en del av en verdensomspennende bølge som har oppstått på senere år, forteller Thorp.

Ifølge henne handler det til stor del om å definere oss selv.

– Maten er blitt et språk vi snakker. Det er identitetsbygging – vi viser fram hvem vi ønsker å være, sier hun.

Komplisert å velge

Spesielt blant unge mennesker er maten blitt et symbol på hvem vi er.

– Unge mennesker vil gjerne være blant dem som koker egen kraft – eller være blant dem som er veganer, sier Thorp.

Hun mener at det for mange unge er blitt mer komplisert å spise.

– Vi velger mat ut fra en rekke faktorer – pris, minner, smak – men også ut fra helse, politikk og bærekraft, sier hun.

– Nå kan du nesten ikke se på en pakke Maryland Cookies uten å se etter mengden transfett, sier Thorp.

LES OGSÅ: Ny rapport: Mettet fett er ikke sunt likevel

Mer "matallergi"

Parallelt med disse trendene har det imidlertid oppstått noen spesielle forhold.

Thorp peker på at i spørreundersøkelser så har foreldre oppgitt at 21 prosent av 7-åringene har matintoleranse eller allergier – og 26 prosent av 12-åringene.

– Det strider mot forskning fra blant annet Folkehelseinstituttet som mener at kun fem til åtte prosent av barna har slike plager, sier Thorp.

Hvite matløgner

Thorp har ingen andre forklaringer til dette enn at foreldre vil "skjerme" sine barn fra usunn mat.

– Jeg tror at foreldre ikke tør å si at de ikke vil at deres barns skal spise så mye fett, sukker og hvitt mel – da sier de heller at barna har glutenintoleranse eller at de ikke tåler laktose, sier Thorp.

Hun tror også at mange voksne blir "allergiske" mot eksempelvis gluten og laktose av andre grunner enn maten.

– Når vi snakker om magesmerter tror jeg det like ofte handler om stress og prestasjonsangst som om at man ikke tåler mat, sier hun.

Et klassespørsmål

Thorp mener at vi overfører problemer forårsaket av hvordan samfunnet er organisert – med dobbeltarbeid og tidsklemme til det vi putter i munnen.

Ifølge Thorp er mat også blitt et klassespørsmål. De som har ressurser, kunnskap og tid prøver i større utstrekning å spise sunnere.

– Det er store og økende klasseforskjeller i matkultur i Norge, sier hun.

Sunt er dyrt – usunt er billig

Forklaringen er delvis enkel. Fett og sukker er billig – frukt og grønt er dyrt.

– Det er 2,5 ganger større risiko for å bli overvektig om du har lav sosioøkonomisk status, sier Thorp.

– I dag finnes det flere overvektige mennesker i verden enn det finnes underernærte.