Polarforskning:

UiT spydspiss i nytt norsk forskningsprosjekt til 720 millioner kroner

Et av Norges-historiens største forskningsprosjekter i polare strøk skal ledes fra Tromsø.

PROFESSOR: Marit Reigstad, professor i arktisk og marin biologi, skal lede gigantprosjektet "Arven etter Nansen" – som vil ha et totalbudsjett på 720 millioner kroner over seks år. Foto: Magne Velle 

nyheter

Det er gigantprosjektet "Arven etter Nansen" – et seksårig tverrfaglig forskningssamarbeid – som nå har fått sin endelige finansiering.

Norges forskningsråd bevilget onsdag 180 millioner kroner til prosjektet – og fra før har Kunnskapsdepartementet spyttet inn tilsvarende sum.

– Til sammen er det snakk om 720 millioner kroner – de ti vitenskapelige institusjonene som deltar vil stå for 50 prosent av budsjettet med egne midler, sier professor Marit Reigstad ved Universitetet i Tromsø.

Ny arktisk kunnskap

"Arven etter Nansen" skal føre til ny kunnskap om de norske arktiske områdene – og ifølge Reigstad er dette strengt nødvendig.

– Den gamle kunnskapen vi hadde om områdene er ikke lenger aktuelle som følge av endringer i klima og miljø. Det er et ansvar Norge har å kartlegge de arktiske områdene på nytt, sier hun.

Flere temaer

Temaer som forskerne fra de forskjellige forskningsmiljøene skal se på er blant annet "hva som forårsaker endringene i havet, både de naturlige og de som oppstår på grunn av menneskelig påvirkning, hvordan det biologiske systemet fungerer, og hvordan det fremtidige Barentshavet vil komme til å se ut" – for å sitere beskrivelsen av prosjektet.

– Vi skal eksempelvis se på konsekvensene av at havet blir varmere, at torsken vandrer nordover, at isen smelter og effektene av olje og gassvirksomhet, sier hun.

NANSEN I ISEN: Forskningsskuta "Fram" ble brukt av Fridtjof Nansen i hans ekspedisjoner i arktiske strøk. Bildet er tatt av Nansen selv. 

 

Totalt kommer flere hundre forskere og vitenskapelig ansatte å være involvert i prosjektet.

Tverrfaglighet i sentrum

– Vi skal involvere marinbiologer, geologer, fysikere og en rekke andre faggrupper i arbeidet på en måte som vi ikke har gjort tidligere, sier Reigstad til iTromsø.

Reigstad er prosjektleder for gigantprosjektet som altså skal ledes og koordineres fra Tromsø.

Øvrige tromsøinstitusjoner som deltar er Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Akvaplan Niva.

Dessuten er Universitetene i Oslo, Bergen, NTNU og Universitetssenteret på Svalbard med i arbeidet, samt Havforskningsinstituttet og Nansensenteret.

Samarbeider bredt og godt

– Vi har arbeidet godt sammen de siste seks årene for å planlegge forskningsprosjektet – og for å søke finansiering, sier Reigstad.

Ifølge professoren har man vært veldig opptatt av å finne fram til et helhetssyn på hvordan forskningsprosjektet skal gjennomføres – og man har tenkt tverrfaglighet så langt det har latt seg gjøre.

– Vi har ønsket å ha et så likt forskningsgrunnlag som mulig for å kunne sammenligne resultater og analyser, sier hun.

NYTT SKIP: Forskerne bak "Arven etter Nansen" skal få bruke det nye isgående forskningsfartøyet "Kronprins Haakon" i sitt arbeid. Foto. Øystein Mikelborg, Norsk Polarinstitutt 

Får bruke nytt skip

Rosinen i pølsa er at forskerne vil kunne ta i bruk Norges flunkende nye polare forskningsskip, "Kronprins Haakon" som vi være klar til levering i 2018.

– Det blir et av de første forskningsprosjektene som vil bruke skipet på tokt, sier Reigstad.

Ifølge henne er skipet et kvantesprang når det kommer til polarforskning.

Topp moderne

– Det er utstyrt med topp moderne utstyr som gjør at vi kan gjennomføre undersøkelsen på en helt annet måte enn tidligere.

– Dessuten kan skipet gå inn i tykkere is, og vi kan være flere forskere ombord samtidig slik at arbeidet kan gjøres med omfattende, sier hun.