I juleperioden er det for det første kun tre offisielle helligdager:

  • 1. juledag (25. desember)

  • 2. juledag (26. desember)

  • 1. nyttårsdag (1. januar)

Juleaften regnes som helligdag fra klokka 12.00.

Det er ingen regler om stengetid på nyttårsaften, men nyttårsaften vil alltid være dag før helligdag, og arbeid etter kl 18.00 anses som helligdagsarbeid ifølge Virke.

Tillegg

Når arbeidet slutter klokka 13.15 på julaften regnes dette som hel dag og skal betales med ordinær lønn. Arbeid etter klokka 13.15 godtgjøres med tillegg. Det skal ikke betales ut tillegg for kvelds-, natt- og helgearbeid ifølge Virke.

Jobber du ordinær vakt på en helligdag, eller etter klokka 12 på julaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg sier Fagforbundet.

Tillegget på 133,3 prosent er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og Spekter og Fagforbundet. Er du på en annen avtale, kan tillegget være mindre, men du har krav på minst 100 prosent tillegg. Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som hovedregel kun krav på vanlig timelønn.

Krav på fri

Ifølge hovedtariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, skal du ha fri påfølgende søndag eller helligdag når du jobber helligdag. Hvis du jobber 1. juledag, har du altså krav på fri 2. juledag, men du kan bli tvunget til å jobbe flere dager på rad.

Dersom du (eller tillitsvalgt) og arbeidsgiver har avtalt å gjennomsnittsberegne «røde» dager, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad, så lenge du i gjennomsnitt har hatt fri annenhver søndag eller helligdag over en periode på 26 uker ifølge Fagforbundet.

Det betyr at sjefen kan tvinge deg til å jobbe kveldsvakt julaften, tidligvakt 1.juledag og  2.juledag. Altså flere dager på rad. Det skyldes at kveldsvakt julaften og tidligvakt 1.juledag er i samme helligdagsdøgn.

Sykdom

Hvis du jobber turnus og er satt opp på å jobbe på en rød dag og blir syk, har du rett på full lønn. Det inkluderer tillegget på 133,3 prosent av ordinær timelønn. Dette ifølge tariffavtalen med KS.

Hvis arbeidsstedet ikke har den sykelønnsbestemmelsen gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, vil arbeidsgiver i større grad definere hva som skal beregnes for utbetaling av sykepenger.