Vil bidra til at færre får senskader

Dagens kreftbehandling medfører senskader for en tredjedel av pasientene. Det vil Kreftforeningen gjøre noe med.

MER FORSKNING PÅ SENSKADER: Årets Krafttak mot kreft-aksjon skal bidra til mer forskning på senskader. Generalsekretær Anne Lise Ryel håper det vil bidra til at flere får gode liv etter kreftsykdommen. Foto: Tom Benjaminsen  Foto: Tom Benjaminsen

nyheter

I Norge får hvert år rundt 33.000 personer kreft. Kreftbehandlingen reddet flere enn noen gang og forlenger livet til andre, men den medfører også risiko.

– Senskader er ofte smertefullt og hemmende, og mange får problemer med å innfri både egne og andres forventninger, enten de er fra familie, venner og ikke minst, arbeidsgivere, sier Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen.

Onsdag skriver iTromsø om Isabell (45) som var i lykkerus da hun overlevde tykktarmkreften, men som ikke var forberedt på alle senskadene som kom som følge av behandlingen. Du kan lese hennes historie her.

Senskader er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, slik som Isabell Bjørkli Larsen har opplevd, men mange får også hjerteproblemer og store hevelser i armene. Noen har senskader i en periode, mens andre må leve med det resten av livet.

I årets Krafttak mot kreft-aksjon, som arrangeres torsdag i neste uke, samler Kreftforeningen inn midler til forskning for at færre skal oppleve det samme som Larsen.

– Hvorfor får noen senskader av en type behandling, og andre ikke? Hvordan påvirker senskader familieliv og arbeidsliv? Hvorfor utvikler noen pasienter utmattelsessykdom? Spørsmålene er mange, og vi skal forsøke å finne noen av svarene gjennom årets midler, sier Ryel.

Over en kvart million nordmenn lever i dag med kreft eller har overlevd behandlingen. Å overleve er imidlertid ikke det samme som å leve, ifølge generalsekretæren.

– Minst én av tre lever med senskader av varierende grad. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av behandlingen. Derfor er årets aksjon og formål så viktig, sier hun.