Babcock-anbudet på høring i dag

UNN-representanter med kraftig kritikk i ambulanseflysaken

– Vi trenger ikke krisemaksimere. Virkeligheten er kritisk, uttalte klinikkoverlege Mads Gilbert under den åpne stortingshøringen.

I dag er det åpen høring på Stortinget om representantforslag om å annullere anbud med selskapet Babcock. Fra venstre: Terje Strand, klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, avdelingsoverlege Frode Sørensen ved Universitetssykehuset Nord-Norge, klinikkoverlege Mads Gilbert og seksjonsoverlege Bård Rannestad.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Dette er luftambulansesaken
  • Anbud for luftambulansetjenesten ble utlyst i november 2016. Anslått pris er 2,2 milliarder kroner, og det legges ikke krav om virksomhetsoverdragelse i anbudet.
  • Vinteren/våren 2017 kommer det inn totalt fire tilbud, to fra dagens operatør, Lufttransport ASA, og to fra britisk-svenske Babcock Scandinavian AirAmbulance.
  • Alle tilbudene scoret likt på krav til kompetanse, mens Lufttransport sitt krav scoret litt høyere på øvrige krav. Babcocks tilbud var billigere enn Lufttransports beste tilbud, noe som utgjør omtrent 47 millioner kroner i året.
  • I mai 2017 vedtar styret i Helse Nord at de kan økte rammen til 2,6 milliarder kroner, og i juni samme år blir det klart at Lufttransport, som har vært operatør i 25 år, mister oppdraget til Babcock, som blir tildelt kontrakt fra 1. juli 2019. Den er av seks års varighet, og har en verdi på nesten 2,6 milliarder kroner.
  • I kontrakten heter det at det skal driftes åtte kortbanefly og ett langdistansefly. Ett av kortbaneflyene skal ha base i Tromsø. Tre skal ha base i Finnmark, to i Nordland, ett i Ålesund og ett på Gardermoen. Langdistanseflyet skal også være stasjonert på Gardermoen.
  • Babcock har forhandlet med flygerne som i dag jobber for Lufttransport om å få til kollektiv overføring av pilotene, men det ble i slutten av april i år brudd. Flygerne og helsepersonell har vært kritiske til at det ikke ble satt krav om virksomhetsoverdragelse. De må dermed søke på sin egen jobb når Babcock tar over.
  • Flygerne meldte seg ikke «fit for flight», noe som førte til at flere ambulansefly ble satt på bakken. De frykter lavere lønn, og dårligere pensjonsordninger.
  • Flyteknikerne så også ut til å miste jobben, da det ble kjent at Babcock ville flytte det tekniske vedlikeholdet av flyene til Sverige. 14. mai snudde Babcock i saken. Vedlikeholdet skal fortsatt utføres i Tromsø, som i dag.
  • Styreleder i Helse Nord RHF, Marianne Telle, er administrerende direktør for Bedriftskompetanse AS, som rekrutterer personell for Babcock. Hun melder seg inhabil i saken 7. mai. Én uke senere trekker hun seg fra stillingen. Også forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) erklærer seg inhabil, da hans ektefelle Hilde Sjurelv er ansatt i Babcock.
  • Mai 2017: Opposisjonspartiene Ap, Sp, SV og Rødt krever at regjeringen bryter kontrakten med Babcock.
  • Helse Nord frykter betydelig søksmål fra Babcock dersom kontrakten brytes.
  • Rødt leverer representantforslag om å kaste kontrakten med Babcock. De vil også ha offentlig drift av ambulansetjenesten.
  • Torsdag 24. mai er det åpen høring i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, om forslaget fra Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes.
  • I slutten av mai, mer enn ett år før Babcock overtar, har 13 ambulanseflypiloter, deriblant sju kapteiner, sagt opp jobben sin i Lufttransport.
  • Fredag 1. juni tok Norsk Luftambulanse AS over for Lufttransport som operatør for helikopterbasene i Tromsø, Ålesund go Brønnøysund
  • 4. juni: Helse Nord har levert rapport med skisserte mulige tiltak for å unngå ny luftambulansekrise.
  • Kilder: Luftambulanse.no, iTromsø.no, VG.no, NRK.no
nyheter

Rødts stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes har levert inn representantforslag om å annullere anbudet med Babcock før luftambulansetjenesten bryter sammen. Han vil i stedet forlenge avtalen med Lufttransport og forberede offentlig drift av tjenesten på sikt.

Ap, Sp og SV har signalisert støtte til forslaget om å annullere kontrakten. KrF har fremdeles ikke bestemt seg. Venstre, Høyre og Frp er imot, ifølge VG.

UNN starter høringen

Det hele ble innledet av klinikkoverlege ved UNN, Mads Gilbert, som er i høringen sammen med overlege Frode Sørensen, som er avdelingsleder for luftambulanse, og overlege Bård Rannestad som har ansvar for helikoptertjenestene.

– Vi mener den nasjonale luftambulansekrisen skyldes en uforsvarlig anbudsprosess. Prosessen har ikke oppfylt grunnleggende krav til risikoanalyse med grundig forberedte planer for kompenserende tiltak om noe skulle svikte under bytte av operatør, sa Gilbert.

Les alt om ambulanseflysaken her

Han trakk fram at det formelle og politiske ansvaret for situasjonen ligger hos lederne for de fire regionale helseforetakene, samt hos Luftambulansetjenesten HF

– Disse er delegert et sørge-for-ansvar for at den norske befolkningen skal være sikret døgnkontinuerlig, stabil tilgang til luftambulansetjenester, sa han.

– Bør beholde personell

Videre trakk Gilbert fram operatørskiftet i bilambulansetjenesten for ti år siden som et godt eksempel, der virksomhetsoverdragelse ble satt som krav.

– I 2015 ble det gjennomført en risikoanalyse ved bytte av operatører. Den konkluderte klokkeklart med at man bør beholde eksisterende personell. De anbefalingene ble fort glemt.

Gilbert mener det er stor uro blant nøkkelpersonell i tjenesten - og at dette er en direkte konsekvens av anbudsprosessen.

– Vi er dypt bekymret for at personellets kompetanse og erfaring ikke er ivaretatt i anbudsprosessen, sa han.

13 har sagt opp jobben

Ifølge overlege Frode Sørensen har 13 ambulanseflypiloter, av disse syv kapteiner, sagt opp hos dagens operatør.

– Dette er piloter med viktig erfaring, og dette kommer mens det er over ett år igjen av kontrakten med dagens operatør, sa han i høringen.

9. mai ba han direktør Frank Wilhelmsen i Lufttransport redegjøre for en prognose for utviklinga av bemanningssituasjonen på pilot- og teknikersida i selskapet.

– Svaret tegner et dystert bilde, med et potensielt økende tap av piloter, og et mulig sammenbrudd i tjenesten høsten 2018 som konsekvens.

Luftambulanseavdelingen sendte samme dag prognosen videre til sine ledere.

– Alle er svært bekymret. Sikkerhet i tjenesten er absolutt førsteprioritet. Ved en eventuell kollaps i tilgjengelighet av piloter kan vi ikke sikre forsvarlig omsorgsfull behandling, sa Sørensen.

– Trenger ikke krisemaksimere

Overlege Bård Rannestad trakk fram at situasjonen med mannskapsmangel i mars var nytt.

– Vi ble bekymret og sa ifra. I slutten av april eskalerte situasjonen og det ble satt inn nødløsninger. Det eneste som vil stabilisere situasjonen er å få gjennopprettet en velfungerende besetning på vakt på alle basene så snart som mulig, sa Rannestad i høringen.

– Kontinuitet, lokal forankring og erfaring er avgjørende for sikkerheten, la han til.

Gilbert har tidligere blitt beskyldt for å krisemaksimere og skape støy i situasjonen, noe han selv også trakk fram i høringen.

– Men vi trenger ikke krisemaksimere. Virkeligheten er kritisk. Det er ikke informasjon, men hemmelighold, som skremmer befolkningen, sa Gilbert.

UNN-legene ba om snarest mulig å få offentlig drift av luftambulansetjenesten.

– Hadde alt vært såre vel, hadde ikke Helse Nord iverksatt gul kriseberedskap i ukesvis, og vi hadde ikke sittet her i dag. Hadde anbudssystemene fungert så bra, hadde ikke vi sittet her i dag, sa Gilbert avslutningsvis.