Reportasjen:

Da Samekvota kom til nabobygda

Er man sjarkfisker i kystbygdene rundt Tromsø, går det ei usynlig grense mellom fiskeværene, satt av Sametinget. Grensa har blitt et skille mellom fattige og rike.

SAMEKVOTEN: Hugo Hallvard Hansen fra Ersfjord er en av mange fiskere i «åpen Kystfiskegruppe» som ikke får tilgang på Kystfiskekvota også kalt «samekvoten». Tromsø-fiskerne er ikke samiske nok.   Foto: RONALD JOHANSEN

Det e klart det blir avensjuka når nån fiskere kan få dobbelt så stor kvote som oss andre.

nyheter

Gjemt bak Sessøya ligger Bjørnøya, en liten fraflyttet øy i utseilingen til Ersfjorden. Der vokste Hugo Hallvard Hansen opp sammen med familien sin, på den siden av øya som vender mot storhavet.

På den tiden kunne hele slekta leve av det utkomme som gården og fisket i havet ga. Nå har kvota til Hugo Hansen blitt så liten at det snart ikke er til å leve av.

Denne reportasjen var opprinnelig på trykk 8. juni 2018.

Mens fiskeværene i Karlsøy og Lyngen får sin «samiske kvote» – så må fiskerne i fiskeværene i Tromsø kommune klare seg med halve kvota. Hugo passerer den gamle hjemplassen sin på Bjørnøya hver morgen på vei mot fiskefeltene på yttersida av Kvaløya. iTromsø møter han på den grønne brygga, der båten «Tennholmen» ligger fortøyd, på sørsiden av Ersfjordbotn.

KYSTFISKEUTVALGET

Kilde: Wikipedia

  • Ble oppnevnt 30. juni 2006 for å utrede samers og andres rett til å fiske i havet utenfor Finnmark. Utvalget skulle videre utrede blant annet folkerettslige kilder og norsk rett som kunne ha betydning for retten til fiske.
  • Utvalget leverte sin innstilling, NOU 2008: 5 "Retten til fiske i havet utenfor Finnmark", 18. februar 2008 i Tana.
  • Det ble fastslått som et prinsipp at folk bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk og minoriteter.
  • Denne retten til fiske gjelder alle folkegrupper.

– Jeg fikk miljøet inn med morsmelka, og begynte med juksafiske i ei trespisse i 10-årsalderen. Har du hørt om Bjørnøya? Ikke? Nei det er det få som har, sier Hugo.

IKKE SAMISK NOK: Hugo Hallvard Hansen 57 år fra Ersfjorden – Ersvuodna. Fiskebåt «Tennholmen» – en Viksund på 29 fot – som er under 10 meter. Kvote: 15 tonn garantert.  

Da Hugo var 14 år, pakket familien sammen tingene sine og flyttet inn til Ersfjorden. Som 20-åring tok han hyre på fiskebåten til søskenbarnet sitt. Dette ble Hugos første vinterfiske og siden har han rodd i området utenfor Kvaløya i de fleste sesongene. I år fikk Hugo kvote på bare 15 tonn, noe som tilsvarer en inntekt på litt over 200.000 kroner. Fiskere fra andre kommuner derimot, tjente det dobbelte.

– Jeg måtte avslutte og gå hjem da Lofotfisket var på sitt beste, mens fiskerne fra Karlsøy, Hamarøy og Tysfjord kunne fiske ufortrødent videre, med dobbelt så stor kvote. Jeg kan jo ikke påstå at det føles helt rettferdig.


Vil ta saken opp med Sametinget

Ordfører Kristin Røymo er gjort kjent med situasjonen til fiskerne i åpen gruppe i Tromsø, og sier til iTromsø at hun vil ta opp situasjonen med Sametinget på neste samarbeidsmøte.

 

Bor i feil bygd

Hugo Hansen er fisker i det som kalles «åpen kystgruppe» for båter under elleve meter. En gruppe med fiskere som skal ansees som rekrutteringsarena for den mer intensive «lukket kystgruppe» – der de som har kjøpt båter med kvoter holder til.

Det er postadressen som avgjør om fiskerne får delta i det 3.000 tonn store ekstrafiske – som betyr dobbel kvote for mange båter. Hugo Hansen bor ikke i et slikt område, og har derfor halv kvote.

SJØLBERGING: Hugo Hansen må leve svært sparsommelig for å klare seg på den lille kvoten i «åpen kystfiskegruppe». Derfor må alt tas vare på, og det meste gjøres selv.   Foto: RONALD JOHANSEN

Blant fiskerne går Kystfiskekvota bare under navnet «samekvota» – da det er Sametinget som er knyttet til ordningen.

– Klart det er frustrerende å bo rett utenfor grensa for adgang til Kystfiskekvota. Å flytte grensa vil være bra for meg, men da blir noen andre rett utfor grensa. Å innlemme hele kysten i Kystfiskekvota, vil vel undergrave hele hensikten med den, sier Hugo Hansen.


Forskere vil ha reduksjon i torskekvotene for 2019:

– For deler av sjarkflåten er situasjonen alvorlig

Denne uka ble kvoterådet fra havforskerne i Det internasjonale havforskningsrådet presentert på Kystens Hus i Tromsø. For sjarkflåten betyr dette ytterligere reduksjon.

 

Tanken var god – men den skaper problemer

Paul O. Jensen, styremedlem i Kystfiskarlaget, er selv yrkesaktiv fisker fra Ersfjorden. Jensen har jobbet mye med Kystfiskeutvalget og kvoteordningene i fiskeren. I 2006 kom Kystfiskeutvalget, også kalt «Smith-utvalget» etter leder høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, med sin innstilling.

KYSTFISKARLAGET: Styremedlem i Kystfiskarlaget og fisker fra Ersfjorden – Paul O. Jensen, mener at kommunen og Sametinget må bli enig, og at kvotene må økes.   Foto: RONALD JOHANSEN

– Carsten Smith sa det slik at i de områdene som samene deler med andre folkeslag, så skal urfolksretten i fiskeriene gjelde for hele området om du er same eller ikke.

Paul Jensen mener innstillinga, som Kystfiskekvota er en konsekvens av, var en fornuftig løsning.

Sametinget sluttet seg til Kystfiskeutvalgets innstilling 29. mai 2008.

Sinne rettes mot Sametinget

Ifølge Hugo Hansen i Ersfjorden rettes mye av aggresjonen fra fiskere utenfor ordningen mot Sametinget.

– Det blir litt feil å hetse sjøsamene, de har jo bare fått mer enn de har bedt om, og er sikkert glad for det. Jeg kjenner mange sjøsamer, det er flotte folk som neppe mener at fiskere utenfor virkeområdet ikke har livets rett, sier Hansen.


Silje Muotka, sametingråd for næring, mener sinnet mot Sametinget blant fiskerne er feilrettet.

– Det er ikke Sametingets ansvar å holde liv i åpen gruppe. Det er myndighetenes jobb. Målet med vår ordning er å styrke bosetting i samiske områder, sier Muotka

Situasjonen som er oppstått i Tromsø og i Ullsfjorden, mener Paul Jensen i Kystfiskarlaget, er et resultat av hvordan denne ordningen administreres. Når også kommunegrensene går tett ved de fiskeværene i Tromsø som er holdt utenfor ordningen, så blir situasjonen av og til spent mellom fiskerne ifølge Jensen.

– Derfor ser vi en geografisk konflikt mellom fiskerne internt i en kommune, og mellom fiskerne i nabokommuner, sier Paul Jensen.

Både Hugo Hansen og Paul Jensen mener at Tromsø kommune bør komme til enighet med Sametinget om ei løsning for fiskerne i Tromsø.

– Bør Tromsø kommune melde seg inn i Sametingets tilskuddsområde for næring for å komme inn under kvoteordningen?

– Ja, det ville jo løst mitt problem. Men det løser jo ikke problemet for åpen gruppe. Løsninga må jo være å tilføre åpen gruppe mer kvoter. Så man slipper disse særordningen, mener Hugo Hansen.


Vil halvere kvoten for sjarkfiskere til neste år:

– Du skal være ekstremt dyktig for å overleve på så små kvoter

Innspillsrundene for å fastsette kvotene for sjarkene i åpen gruppe nærmer seg slutten. Fiskeridirektøren foreslår å halvere kvoten for fiskebåtene i åpen gruppe.

 

Der fjorden skiller fattig og rik

Midt ute i fjorden, før man kommer til Sandholmen, ligger en enslig Viksund-sjark, en av kysten arbeidshester. I Ersfjordbotn er fiskebruket lagt ned, og bryggeloftet er tatt over av kaffedrikkende turister, og som kulturarena for lokalsamfunnet. I helga arrangeres Ersfjorddagen – Rett Vest, til minne om kystkulturen i fjorden. En av de siste kystfiskerne i bygda teller nå på knappene om også han må dra.

SKULLE BLI FISKER: Da Simon Haugen var 17 år intervjuet iTromsø han om drømmen om å bli fisker. Målet var egen båt – men i år måtte han gi opp.  Foto: RONALD JOHANSEN

– Noen har tatt steget og flytta til en kommune innafor virkeområdet allerede. Med det dobler de inntekta fra vinterfisket. Tanken har streifa meg og, og den streifer meg hver gang det kommer ei regning i postkassen. Jeg trenger ikke engang flytte ut av kommunen, det holder å flytte til innerst i Ullsfjord. Ja, utenom Oldervik, da, sier Hugo Hansen.

På andre siden av kommunen ligger Ullsfjorden. Midt i fjorden går kommunegrensa mellom Tromsø kommune og Lyngen – og i fjorden går usynlige grenser mellom de som har, og de som ikke har tilgang på «samekvoten».

I flytebrygga rett innfor moloen i Oldervik ligger Simon Haugens båt «Taifun», en ti meter lang Viksund fiskebåt. Båten som skulle realisere hans drøm om å få bli yrkesfisker med egen båt, ligger nå til salgs. Første bud er allerede kommet.

Alle bygdene på sør-, vest- og nordsiden av Ullsfjorden får fiske på kystfiskekvota. I midten av fjorden, med eget fiskebruk, ligger Oldervik som en motsatt oase midt i kystfiskekvotas fjordrike.

FAKSIMILE: iTromsø 6. juli 2011 – da Simon var 17 år. 

Sommeren 2011 skrev iTromsø om den da 17 år gamle Simon fra Oldervik, som skulle satse på å bli fisker. Dessverre sørger postadressen til Haugen for at kvotegrunnlaget blir for lite for han til å overleve.

– Hadde jeg bodd i Karlsøy eller Lyngen, eller i bygdene inne i fjorden, så ville jeg hatt 26 tonn mer enn de 18 tonn jeg fikk i år. Vi er like mye «finner» som resten av fjorden. Det er helt urimelig, sier Haugen og poengterer at han anser sin bygd som like mye samisk som andre bygder i fjorden.

– Felleskvoten i åpen gruppe ga meg 290.000 kroner i inntekter på båten i fjor. Når utgiftene er trukket fra, så kan ingen leve på dette. Jeg kommer mest trolig til å takke ja til budet på båten.


Fiskeriministeren grep inn: Sånn blir sjarkkvotene i åpen gruppe til neste år

Det lå an til en halvering av torskekvotene for 2400 sjarker i åpen gruppe. Men til slutt grep fiskeriministeren inn.

 

– Nabobygda burde fått være med

Rett over fjorden fra småbåthavna i Oldervik ligger et dalsøkk mellom to fjell som åpner seg i Lyngsalpene. Der ligger Jægervatn i Lyngen kommune. Lasse-Håvard Lyngmo er født og oppvokst på på Skoglund gård, rett ved Jægervatnet. Håvard-Lasse er av sjøsamisk slekt, slik de fleste i Ullsfjorden er.

Båten hans, en Myra 26 fot ved navn «Kystsfesk», ligger i småbåthavna på Lenangsøyra, litt lenger ut i fjorden. Sammen med Haugen leverer han også fangsten for det meste på fiskebruket i Oldervik, slik de fleste fiskerne i Ullsfjorden gjør. Lyngmos største ønske var at fiskerne i Oldervik også kunne ha fått en kvote å leve av i åpen gruppe, slik som han.

– Alle vi på denne sida er innforstått med at alle i fjorden burde vært tatt med i denne ordningen. Ordningen slik den er nå virker urettferdig, og at Oldervik er utelatt fra denne ordningen er meg en gåte.

Lyngmo mener ordningen slik den fungerer nå, skaper problemer for de fiskerne som bor utenfor tiltaksområdet.

Lyngmo sier at mange fiskere nå frykter full stopp for åpen gruppe til neste år.

Da vil vi kun ha kystfiskekvota å klare oss med, mens oldervikingene snart ikke har noe å fiske på, avslutter Lyngmo som selv er av sjøsamisk slekt.

Sametinget og kommunen

Håvard Lyngmo stilte i fjor til valg på Sametinget for partiet Nordkalottfolket. Han håper Sametinget gjør en større innsats for å rette opp i skeivfordelingen.

– Sametinget må gjerne si at det er myndighetenes, og ikke Sametingets, ansvar å holde liv i åpen gruppe. Men både Sametinget og kommunene har ansvar for at kystfiskekvota fungerer etter hensikten, nemlig å skape bosetting i distriktene i de gamle sjøsamiske områdene. Om vi er sjøsamer eller ikke, så gjelder dette for alle, sier Lyngmo.

UNNER NABOBYGDA KVOTE: Lasse- Håvard Lyngmo mener Oldervik også burde vært med i ordningen. FOTO: PRIVAT 

Simon Haugen mener kommunen må på banen for å forsvare kystbygdene sine.

– Jeg har kontaktet kommunen flere ganger for å få bistand i saken. Jeg har bedt om møte med ordfører, har også prøvd å ringe for å spørre om de kan hjelpe, men jeg har ikke fått noe svar. Det minste kommunen kunne gjort var å legge til rette for at også Oldervik kom inn under ordningen.

Haugens båt ligger til salg i småbåthavna i Oldervik. Der guttedrømmen om å bli yrkesfisker med egen båt startet, i det største fiskeværet i Ullsfjorden, har lavtrykket trukket inn over fjorden. En fjord som skiller bygder mellom de som har og de som ikke har.


Vil ta saken opp med Sametinget

Ordfører Kristin Røymo er gjort kjent med situasjonen til fiskerne i åpen gruppe i Tromsø, og sier til iTromsø at hun vil ta opp situasjonen med Sametinget på neste samarbeidsmøte.

 (OPPFØLGINGSSAK)