Siden 2009 har Inger Eliassen (69) arrangert bussturer for eldre, men nå gir hun seg

Inger Eliassen sier at tirsdagens tur til Senja blir den siste, men passasjerene tror ikke på henne.
nyheter

– Er hun ikke kommet? Nei vel, da venter vi litt til.

Tirsdag morgen klokka ni står turleder Inger Eliassen (69) fremst i den innleide bussen og tar opprop fra passasjerlista. Bussen er nesten full, men blir stående noen minutter til før den setter kursen mot Senja med bussjåfør Hugo Mortensen bak rattet.

– I fjor kjørte vi inn til Lyngen, men i dag skal vi til Senja. Inger er et rivjern og det er en herlig turgjeng. De har veldig stor omsorg for hverandre, sier han.

14 turer

Inger Eliassen begynte å arrangere disse bussturene i 2009, og har hatt 14 turer. Tirsdag morgen er det 44 passasjerer i bussen, og bare ti av dem er nye. Flere av passasjerene har vært med hver eneste gang. Eliassen tar betalt, men ikke mer enn det som trengs for å dekke utgiftene.

– Hvorfor gjør du dette?

– Fordi de setter så stor pris på det jeg gjør, og fordi turene er viktige for meg. De kan være veldig støttende og oppmuntrende, sier hun.

På fremste rekke sitter Birgit Nilsen (88) og Haldis Bertheussen (94), som begge er fast inventar på disse turene.

– Inger er helt fantastisk til å arrangere turer, sier Bertheussen.

Nilsen er helt enig.

– Hun har med seg smørbrød og kaffe på bussen, og det tar hun ingenting for. Etter en av turene satt hun igjen med bare to kroner etter at alt var betalt. Da skrapet vi sammen noen ekstra kroner til henne, sier hun.

Den siste turen

Inger Eliassen påstår at dette er hennes siste tur.

– Jeg blir 70 år i januar, så jeg tenkte at det var på tide å gi seg. Det er veldig mye arbeid som ligger bak, men når jeg først har kommet meg på bussen husker jeg jo hvor gøy det er, og hvor viktig det er for meg.

Kvinnene på første benk bare vifter med hendene når de hører at turlederen skal gi seg.

– Nei da, det har hun sagt i mange år. Hun blir å fortsette lenge ennå, sier Bertheussen.

Eliassen smiler.

– Jeg sier nå at dette er min siste tur, men så begynner de vel å mase igjen til våren. Vi får se, sier hun og ler.