Slik mistet Ullsfjord sitt samiske språksenter:

Språksenteret som forsvant

Dette er historien om hvordan ei lita bygd i en fjord i utkanten av Tromsø kommune, etter mange års kamp, fant tilbake til sine samiske røtter og etablerte et samisk språksenter. Og da noen bestemte seg for at det heller burde ligge i byen.

LAKSELVBUKT – MOSKALUOKTA: I 2004 etablerte Tromsø kommune Ullsfjorden samiske språksenter i Lakselvbukt. Nå spør folk i Ullsfjorden om hvor språksenteret deres ble av. Foto: Eskild Johansen 

nyheter

Befolkningen i Ullsfjorden føler seg som gode nordmenn slik som alle oss andre, men de bærer også på en historisk sannhet ført videre gjennom generasjoner fra far til sønn og fra mor til datter; at de stammer fra det gamle folket vi en gang kalte «lapper».

I dag kjenner vi dem som norske sjøsamer, og de som identifiserer seg med dette begrepet, bærer også med seg tradisjonen videre i navn, identitet og kultur, om ikke i språk – som de fleste av dem har mistet.


Nå har Skansen fått et samisk språksenter

Lørdag markerte Gáisi Språksenter at de endelig har fått seg nye og velegnede lokaler – i byens mest historiske bygning.


Denne reportasjen var opprinnelig på trykk 25. august 2018.

– Så sent som ved folketellinga i 1930 regnet halvparten av befolkningen i Ullsfjorden seg som samer. I indre del av Sørfjorden var det mer enn 80 prosent, står det i Balsfjord Bygdebok.

Det var altså derfor Tromsø kommune, Troms fylke og Sametinget i 2004 etablerte et samisk språksenter i Ullsfjorden, lokalisert til Lakselvbukt.


Frp og Høyre krever full granskning av det samiske språksenteret:

Jørgensen: – Flytt det tilbake eller legg det ned

Både Vanja Terentieff (H) og Bjørn-Gunnar Jørgensen (Frp) vil ha alle kort på bordet rundt prosessen av flyttingen av de ansatte ved Gaisi språksenter fra Lakselvbukt til Tromsø. Frp er klare på at senteret bør flyttes tilbake til Ullsfjorden.



1995 – 2000: Samisk språksenter utredes

– Ullsfjorden var på 1600-tallet helt uten norsk befolkning, heter det i det historiske bakteppet i den kommunale utredningen fra år 2000, kalt «Samisk språksenter i Ullsfjorden».

ETNOGRAFISK KARET: Folketellingen fra 1861 viste på hvilke språk som ble brukt blant annet i området Ullsfjord, Sørfjord og Ramfjord. De fleste innbyggerne på denne tiden snakket samisk. Fra Friis etnografiske kart – utsnitt Sørfjord og Ramfjord. 

Det var i en kommunal handlingsplan om samisk kultur i 1995 at Ullsfjorden først ble utpekt som samisk satsingsområde. I tillegg til å melde området inn i tilskudds område for Sametingets næringsfond, så ble det vedta i kommunestyret i Tromsø å opprette et samisk språksenter i Ullsfjorden.

Arbeidsgruppen som laget utredningen var ledet av tidligere statssekretær og senere rådgiver i samiske spørsmål i Troms fylkeskommune, Raimo Valle. Som sekretær for arbeidsgruppen satt den unge læreren Rune Benonisen fra Vestvågøy i Lofoten. I dag er Rune Benonisen lærer på Laksvatn skole, og påtroppende leder i Lakselvbukt utviklingslag.

VIL HA SPRÅKSENTERET TILBAKE: Rune Benonisen er påtroppende leder i Lakselvbukt utviklingslag, og varsler kamp om å få språksenteret tilbake til Ullsfjord. Foto: Eskild Johansen 

Nå lurer utviklingslaget på hvor i all verden språksenteret Benonisen var med å etablere i Ullsfjorden er blitt av.

– Prosessen skjedde utrolig fort virker det som. Plutselig var senteret lagt ned i Lakselvbukt og flyttet i til Tromsø, forteller Benonisen, som iTromsø møtte ved Laksvatn for en samtale tidligere denne uken.


Debatt:

«Spekulerer i uredelig spill av daglig leder»

Styret i Gáisi giellaguovddaš vil herved kommentere artikkelen publisert i bladet «iTromsø» 24.08.2018, da styret er forundret over måten språksenteret blir fremstilt på.


2004: Ullsfjord Språksenter etableres

Etter en, ifølge Benonisen, høylytt lokaliseringskamp mellom bygdene i fjorden, ble det bestemt at senteret skulle ligge i Lakselvbukt. Senteret sto klart på høsten 2004, med lokaler i det gamle grendehuset i Lakselvbukt.

FORLATT SPRÅKSENTER: I grendehuset i Lakselvbukt leier språksenteret tomme lokaler. Den siste ansatte ble flyttet i 2016. Foto: Eskild Johansen 

– Målet var å støtte opp under en språklig og kulturell revitalisering av den gamle samiske kulturen i området. De etablerte samarbeid med skolene i området, og hadde kurs for lokalbefolkningen, forteller Benonisen om den første tiden.

Ifølge Benonisen tok lokalbefolkningen vel imot senteret, og støttet opp om kurs i samisk språk og kultur som senteret utviklet.

Så i september 2017 hadde plutselig senteret de så møysommelig hadde bygd opp, dukket opp i et gammelt trebygg i Tromsø sentrum, ved den gamle festningsområdet «Skansen». Spørsmålet bygdene i Ullsfjorden nå stiller seg er:

– Hvordan kunne et språksenter som var etablert i Ullsfjorden for å revitalisere samisk språk og kultur i det samiske kjerneområde i Tromsø, lokalisert til et grendehus i Lakselvbukt syv mil utenfor Tromsø, plutselig dukke opp midt i Tromsø sentrum?


Svaret ligger i den dypeste dal

Innerst i en liten dal utenfor Lakselvbukt, i en smal grusveis ende, ligger en liten gård kalt «čieŋal vaggi». Det menes å være en mann innerst i dalen hvor sannheten hviler, om hva som egentlig skjedde med språksenteret i bygda.

DJUPDALEN: Dette er gården til Nils Djupen. 

For her bor Nils Djupen. Han ble født på gården i 1949 av samiskspråklige foreldre. Han peker mot skiltet som pryder gårdsporten og forteller:

– Navnet betyr Djupdalen. Bak den nye gården, var vår gamle gård der jeg vokste opp. Der bodde min mor og min far. Jeg tror ikke de tenkte så mye over om de var verken det ene eller det andre. Men vi var samer i hele området her, forteller Djupen.

Nils Djupen er i dag 69 år gammel, og har vært mangeårig leder i Moskaluokta NSR – sameforeningen i Ullsfjord. Helt siden den første utredningsgruppe presenterte sin innstilling året 2000, har Djupen kjempet sammen med de andre i sameforeningene i Ullsfjorden, for å kunne gi lokalsamfunnene rundt fjorden et tilbud om å bli kjent med den kulturen som deres forfedre en gang hadde måtte forlate.

SKUFFET: Nils Djupen forteller at han ble så skuffet av å bli avsatt fra styret og nektet innsyn i hvorfor senteret var flyttet fra Lakselvbukt at han ikke orket å kjempe mer. Foto: Eskild Johansen 



Sammen med Lakselvbukt sameforening SFF, under ledelse av Marit Ravna Elvevoll, utgjør hans forening, det som via vedtektene til språksenteret i Ullsfjorden skal sikre senteret forankringen til lokalbefolkningen i fjorden. Helt til han følge han selv, plutselig ble fjernet fra styret i 2016.

– Det skjedde noe underlig de årene. Driften ved senteret i Lakselvbukt forsvant, og plutselig hørte jeg via mediene at det var valgt ett nytt styre. Vi ble i praksis avsatt fra styret, forteller Djupen.

– Hva tenker du om at senteret nå ligger på Skansen i Tromsø?

– Det er helt nytt for meg når du sier at det er flyttet til Tromsø, opplyser Djupen.

Selv om Nils Djupen står oppført som styremedlem fra 2016 og er valgt fram til 2017*), hevder Djupen at han ikke har hørt noe som helst fra språksenteret siden 2016, året etter at ny daglig leder Karin Mannela ble ansatt.

NYTT SPRÅKSENTER I TROMSØ: Ansatte Kasia Dominczak og Dennis Fossli og daglig leder Karin Mannela foran hovedbygningen på Skansen, kunne endelig erklære at Gáisi Språksenter har fått nye lokaler i Tromsø på høsten 2017. Faksimile fra avisa iTromsø 18. september 2018. 

Til tross for at vedtektene er klare på at både Lakselvbukt sameforening og Ullsfjorden sameforening skal ha en representant hver i styret.

– Vi har forsøkt å etterlyse hvorfor driften ved språksenteret er lagt ned, men ingen vil gi oss noe svar. Jeg ble så skuffet da jeg skjønte at senteret var tatt fra oss, at jeg mistet helt lysten til å gjøre noe mer med dette. Jeg har forsøkt å glemme dette helt til du dukket opp her på gården, forteller Djupen.


Ingen stillinger lyst ut av Gaisi språksenter i Lakselvbukt siden 2010:

Verken Tromsø kommune eller språksenteret mener de har ansvaret

Styreleder Lisa Pedersen i Gaisi språksenter hevder stillingen i Lakselvbukt ikke er flyttet fra Lakselvbukt, men står ledig. Likevel viser stillingsutlysningen fra august at arbeidssted skal være Tromsø.


2010: Språksenteret skifter navn

Som mangeårig styremedlem for språksenteret og også som lokal representant i utredningsgruppen fra året 2000, har Djupen fulgt utviklingen ved senteret tett. Da en ny daglig leder kom til senteret i 2009, begynte ting å endre seg ifølge Djupen.

FLYTTET ADMINISTRASJONEN: Da Niklas Labba ble fast ansatt som daglig leder flyttet han administrasjonen av språksenteret til Tromsø. Foto: Eskild Johansen 

Niklas Labba er sønn i en reindriftsfamilie fra Øvre-Sopporo i Nord-Sverige, og ble først ansatt i et vikariat ved senteret i Lakselvbukt, som så ble gjort til en fast stilling ved rådhuset i Tromsø.

Det var ifølge Nils Djupen også på forslag fra Niklas Labba at senteret fikk endret navn fra Ullsfjord til Gáisi Giellaguovddáš – Gáisi språksenter, i vedtektsendringene som kom i 2010, til klare protester fra de lokale representantene.

Labba, som i dag er instituttleder ved senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø, mener at navneskiftet for senteret var forankret både i styret til senteret og senere i kultur- og idrettskomiteen i Tromsø kommune.

– Da jeg var ansatt hadde vi et aktivt fungerende styre, som tok avgjørelser og som kultur og idrettskomiteen i kommunen senere vedtok, mener Labba.

Navneendringen kom det påfølgende året etter at valgkretssystemet for Sametinget ble opprettet. Gáisi-valgkrets, etablert i 2009, omfatter kommunene, Kåfjord, Lyngen, Storfjord, Tromsø, Karlsøy, Balsfjord og Sørreisa.

Da Niklas Labba gikk av som daglig leder i Gáisi språksenter i 2013, var senteret ennå bemannet med én språk- og kulturarbeider ved Lakselvbukt grendehus.

SKANSEN: Det skapte oppstandelse i debattspaltene da det plutselig dukket opp et språksenter i de gamle trebygningene på det historiske Skansen i Tromsø. Ingen spurte hvor senteret kom fra. Foto: Eskild Johansen 

Sametingspresidenten mener Tromsø trenger et språksenter

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) håper kommunikasjonen mellom senteret og lokale foreninger i Ullsfjorden kan reetableres, men mener samene i Tromsø også trenger et språksentertilbud.


2015: Ny daglig leder

Etter en periode med midlertidig daglig leder ved språksenteret, ble Karin Mannela, fra Keinovuoppio utenfor Karesuando i Nord-Sverige, ansatt som ny daglig leder i 2015. Hennes arbeidssted ble rådhuset i Tromsø.

Nils Djupen ble rett etter ansettelsen invitert sammen med resten av styret til et møte med Mannela i Lakselvbukt, der også daværende styreleder Marit Hauan deltok. Ifølge Djupen og Hauan var temaet for møtet "fremtidig drift ved senteret" der den nye daglige lederen ytret ønske om å flytte språksenteret til Tromsø. Dette ble raskt avvist av styrets representanter. Marit Hauan, som i dag sitter i styret i «Senter for nordlige folk» i Kåfjord, forteller at det var klart at de ansatte ønsket å flytte driften til Tromsø.

– Hele styret understreket at det ikke var aktuelt å flytte virksomheten for senteret fra Lakselvbukt, forteller Hauan.

VIA Balsfjord: Kjappeste vei til Lakselvbukt fra kommunesenteret er via Laksvatn i Balsfjord kommune. Kart: Google Maps 

Marit Hauan hørte aldri noe mer fra språksenteret, og fikk vite gjennom mediene året etter at et nytt styre var kommet på plass, der hun ikke hadde fått noe plass. Nils Djupen ble kalt inn til ett nytt møte etter dette, men så sluttet møteinvitasjonene å komme.

Foreslo selv nytt styre

Avisa iTromsø har konfrontert Gáisi Språksenter med Karin Mannela og kultur- og idrettssjef i Tromsø kommune, Lisa Hoen, om at Nils Djupen er valgt fram til 2019, men ikke har fått styremøteinnkalling siden 2016. Oppvekstsjef Hoen opplyser at ett nytt styre er kommet på plass i vinter 2018, der sameforeningene i Ullsfjorden er erstattet med lag og foreninger i Tromsø. Dette er stikk i strid med vedtektene for senteret.

Ifølge kultursjef Lisa Hoen har Karin Mannela hatt ansvaret selv å skaffe til veie nytt styre for språksenteret, og hun sier at ifølge Mannela har begge sameforeningene i Lakselvbukt fått tilbud om styreplass, men at begge foreningene har takket nei.

Daglig leder svarer ikke på spørsmål

Nils Djupen som er leder i Ullsfjord sameforening avviser at han er blitt kontaktet. Djupen bruker ikke e-post, og har gitt beskjed at han må kontaktes via telefon eller med post.

– Mannela har aldri ringt eller tatt kontakt med meg med tilbud om styreplass, sier Djupen.

Marit Ravna Elvevoll er leder i Lakselvbukt sameforening (SFF). Også hun avviser at hennes forening har fått tilbud om styreplass.

Daglig leder Mannela har imidlertid forespurt andre i foreningen. iTromsø har spurt henne om hun dermed har håndplukket sitt eget styre. Mannela har ikke svart på spørsmålet.

2017: Nytt språksenter på Skansen

– «Nå har skansen fått et samisk språksenter», kunne avisa iTromsø slå fast 17. september 2017, med et stort bilde av de ansatte ved Skansen.

iTromsø konfronterte derfor kultur- og idrettssjef, Lisa Hoen, i Tromsø kommune om hvorfor senteret var flyttet til Tromsø.

– Hvem tok avgjørelsen om å flytte arbeidsstedet for de ansatte til Tromsø og Skansen?

– Jeg tok denne avgjørelsen i samråd med de ansatte. Vi hadde da en ansatt i deltidsstilling i Lakselvbukt – og denne personen ble flyttet til et felles kontor i Tromsø for å samle fagmiljøet. Personen er nå i permisjon. Det har ikke vært vedtatt politisk. Daglig leder og en administrativt ansatt ble flyttet før min tid, svarer Hoen.

– Synes du ikke det er problematisk at senteret er flyttet fra Lakselvbukt uten vedtak i styret eller hjemmel i noe kommunestyrevedtak?

– Senteret er ikke flyttet da vi fortsatt har lokaler og en rekke aktiviteter i Lakselvbukt. Men jeg synes likevel det er viktig at styret i Gáisi språksenter ser på denne saken, og det vil vi også melde inn til styret, sier Hoen videre.

Ifølge Hoen har det hele tiden vært utfordringer med å rekruttere folk med samisk språkkompetanse til senteret, og at det derfor er besluttet å flytte de ansatte til Tromsø, og i stedet tilby jevnlige aktiviteter i Lakselvbukt.

Daglig leder ved Gáisi språksenter, Karin Mannela, er blitt gjort oppmerksom på anklagene fra det samiske miljøet i Lakselvbukt. På spørsmål om hva hun hadde tenkt å gjøre med den manglende vedtektsmessig drift ved senteret svarte Mannela:

– Om senteret ikke har drevet etter vedtektene, så får vi ta en titt på vedtektene på nytt.

ANSATTE VED SPRÅKSENTERET I LAKSELVBUKT: Kasia Dominczak og daglig leder Karin Mannela (til høyre) har hatt fast plass ved rådhuset i en årrekke. Dominczak var den siste ansatte som hadde tilholdssted i Lakselvbukt. Foto: Helge Skog 

På oppfølgingsspørsmål fra iTromsø:

«Betyr dette at daglig leder skal endre vedtektene for senteret, eller å begynne å drifte senteret etter de gjeldende vedtekter?», har Mannela unnlatt å besvare.

2018: – Ullsfjord uten språksenter

I Lakselvbukt ligger et grendehus, som sammen med skolen og barnehagen utgjorde hjerte i den lille bygda. Selv om Gáisi språksenter på sine hjemmeside oppgir at de også har lokaler ved grendehuset i bygda, har det ifølge Rune Benonisen i Lakselv utviklingslag, ikke vært noen ansatte fra senteret sved grendehuset siden 2016.

– Senteret ble etablert for å styrke utviklingen i lokalsamfunnene i Ullsfjord, det har opprørt veldig mange at senteret bare er flyttet til Tromsø. De fleste er hoderystende til prosessen. Lokalbefolkningen her ute fortjener svar, mener Benonisen.

Lakselvbukt utviklingslag varsler nå kamp om å få tilbake senteret tilbake hvor de alltid har ment det skal ligge: – Dit bygdene i Ullsfjord en gang gikk sammen og pekte på: – I Lakselvbukt.

De sjøsamiske familier rundt fjorden som en gang tok historien tilbake, mener de urettmessig har mistet språksenteret sitt og nå vil de ha det tilbake.

----

*) RETTELSE 29.01.19: Av reportasjen, slik den først ble publisert, fremgikk det at Nils Djupen fra Ullsfjorden NSR var valgt som styremedlem i Gaisi språksenter helt fram til 2019. Opplysningen var basert på informasjon fra Gaisi språksenters egne nettsider, men medfører ikke riktighet. Ifølge Tromsø kommunes sakspapirer på styreoppnevnelsen i 2015, satt Nils Djupen som styremedlem fram til desember 2017.