Punker fra politianmeldt band blir diplomat i norsk utenrikstjeneste

Håkon Kristensen Moe (29) har kommet gjennom det trange nåløyet om å få plass på utenriksdepartementets (UD) prestisjetunge aspirantkurs.

VORDENDE DIPLOMAT: Håkon Kristensen Moe (29) ser fram til å komme i gang med aspirantkurset, som én av 16 utvalgte.  Foto: Martin Lægland

nyheter

– Jeg trodde det måtte være en feil da jeg fikk telefonen med beskjed om at jeg var tatt med på aspirantkurset.

Slik beskriver tromsøværingen sin egen reaksjon da han i vår fikk beskjed om at han var én av 16 nordmenn som har fått plass på aspirantkurset, UDs eget opplæringsprogram for diplomater.

Med en mastergrad i internasjonale relasjoner fra Universitetet i Aberystwyth i Wales, halvgode russiskegenskaper og en rekke utenlandsopphold, samt tre internships, er han nå klar for å ta fatt på en karriere i utenrikstjenesten som diplomat.

Først venter det to års opplæring i Oslo, før to treårige utenlandsopphold på norske utenriksstasjoner.

TROMSØ-GUTT: Håkon Kristensen Moe (29) lover å besøke Tromsø flitting, selv om hans arbeidssted nå kommer til å være over hele verden.  Foto: Martin Lægland

Jobbet i politiet

Moe kommer fra jobben som førstekonsulent i Oslo-politiet.

– Jeg jobbet flere år i politiet, og jeg hadde egentlig tenkt meg at jeg ville gjøre justis-karriere. Men når jeg så at det var åpnet for søknader, så var jeg nødt til å søke på aspirantkurset.

Moe søkte også i fjor, men da kom han ikke engang til intervju.

– Grunnen til at jeg røk rett ut i fjor, og kom med i år, må gudene vite. Men det kommer til et punkt man ser at man har en profil man ser matcher hovedkvalifikasjonene de søker etter. Altså relativt nyutdanna folk med internasjonal erfaring og noe arbeidserfaring, forklarer han.

Omfattende prosess

Opptaksprosessen til aspirantkurset går over fire trinn, hvor kandidatene gradvis blir silt vekk. Først en søknadsprosess, hvor de aller fleste lukes bort. Så går noen videre til en evnetester og språktester. Derfra går igjen noen videre til en skriftlig eksamen, hvor man må skrive en rapport om ett av tre tilfeldige temaer.

– Til slutt har man er man 35 igjen til ei finaleuke – litt som på «Paradise». Da er det en miks av tester, intervju med psykolog og intervju med den såkalte «nemnda».

– Forventet å bli nærmest «drep».

Aspirantnemnda er en beryktet del av opptaket, bestående av en utspørring av en rekke eksperter fra både UD, og som regel fra hovedorganisasjonene LO og NHO. Der kan kandidatene bli utspurt om et hvilket som helst tema, uten noen anelse om hva de bør forberede seg til.

– Jeg hadde forventet å bli grilla, og nærmest ”drept». men de var hyggelige mennesker, og jeg synes det gikk bra, sier Moe om siste del av opptaksprosessen.

I høst starter han formelt på aspirantkurset. Han ser mest fram til å ha rikelig med variasjon i arbeidshverdagen

– I UD kan man jobbe med så mye forskjellig. Man kan bruke flere år på å jobbe med ett landområde, og senere i karrieren jobbe med noe helt annet. Det er et privilegium jeg setter pris på. Samfunnsvitere som meg selv har ofte brede interessefelt. I UD jobbes det med alt fra fattigdom og kriminalitet, til Norges forhold til Russland, og bistand. Det er rimelig forskjell på arbeidshverdagene om man jobber på Norges ambassade i Island eller i Teheran, sier han, og legger til at han godt kunne tenke seg å jobbe på en ”hardship”-stasjon, altså en av Norges utenriksstasjoner i et krevende område.

Anmeldt av polititopp

Selv om menneskene som kommer aspirantkurset har ulike bakgrunner, skiller kanskje Moe seg ut mer enn de fleste. At han har jobbet i politiet er nemlig ikke den eneste befatningen han har hatt med lovens lange arm. Da han i sine ungdomsår i Tromsø i 2006 var gitarist i punkbandet Anti Nation, ble han og bandet rikskjent etter en konsert som ledet i politianmeldelse.

«HETSERE»: Bildet utenfor Blå Rock ble tatt av Anti Nation i 2006, i forbindelse med politianmeldelsen. Moe er tredje fra venstre.  Foto: Ronald Johansen

– Vi hadde en konsert på Bastard, eller Kaos som det het da. Vokalisten vår var et enormt kunsttalent, og til hver konsert pleide han å lage plakater med ulike tema som vi hang i bakgrunnen. På denne konserten hadde han laget en plakat med et bilde av den gamle UP-sjefen Einar Holand som da hadde blitt tatt i promillekjøring. På plakaten, under bildet av han, sto det «Too drunk to fuck», som er tittelen på ei Dead Kennedys-låt. Det skjedde ikke noe mer enn litt skriverier i avisene, så jeg regner med at anmeldelsen ble henlagt. Men jeg skjønner jo at han ikke synes det var noe særlig å bli harselert med av en gjeng 16-åringer.

– Ble dette et tema under rekrutteringsprosessen?

– Haha, nei, ikke i det hele tatt. Men jeg sa jeg hadde spilt i punkband og at jeg kunne spille gitar.

Punk og diplomati

29-åringen gir hans oppvekstår i kreative miljø i Tromsø mye av æren for at han har havnet der han er i dag.

– Punk og diplomati henger vel kanskje litt sammen. Som pønker blir man hele tiden eksponert for nye ideer, og Tromsø har et veldig kreativt musikkmiljø, som det var veldig positivt å være en del av. Det er mange mennesker med mye initiativ og handlekraft. Å se noen på din egen alder arrangere en hel festival på to uker, når du er 16 år gammel, er veldig inspirerende.

Ambisjoner

Moe mener det er noen egenskaper som er å kjenne igjen i hos de fleste som kommer inn på aspirantkurset.

– Man må være ambisiøs, ha demonstrert et tydelig engasjement. Det nytter ikke å si at man vil jobbe internasjonalt, man må vise at man har gjort det. Typiske aspiranter er nok folk som liker å reise, eller som har vært aktiv i en organisasjon og eller ungdomsparti, og mennesker som har søkt seg ut i verden.

PUNKERE: Her er bandet Anti Nation (til høyre) sammen med det andre Tromsø-bandet Gestapo Bitches utenfor Sommerlyst ungdomsskole i 2005. Moe er andre fra høyre.  Foto: Jon Terje Eiterå

 

– Det sies at aspirantkurset er en samling av tidligere elevrådsledere – alle ekstremt ambisiøse. Også er UD er kjent for mye skarpe albuer og mange svært karriereorienterte mennesker samlet i en organisasjon – som alle drømmer om å bli ambassadør. Hvordan har du opplevd det?

– Jeg har ikke noen ambisjoner om å bli ambassadør. I hvert fall ikke ennå. Nå er mine prioriteringer å lære så mye som mulig. Men jeg var elevrådsleder da, så den biten stemmer visst. Dersom det er mange sterke personligheter som tenker mest på seg selv, så kan det bli en utfordring, men det er vanskelig for meg å si før jeg har begynt. Jeg satser på at det blir et fokus på faget, og at eventuelle opprykk baseres på hva man har levert, sier han.

Selv om Moe skal ut i verden og representere norske interesser i utlandet, er han ikke i tvil om at han kommer til å huske hvor han kommer fra.

– Jeg elsker Tromsø, og jeg kommer hit så mye som mulig. Jeg har både familie, kjæresten min og nære venner her. Hadde ikke verden vært så stor, ville jeg bodd i Tromsø. Og en dag skal jeg nok flytte tilbake hit, sier han.