Sp-lederen om sammenslåingen: – Dette er galskap

KrF og regjeringen er enige om regionreformen: Troms og Finnmark slås sammen, og Viken-regionen blir en realitet. – Galskap, mener Sp.

Partileder for Senterpartiet Trygve Slagsvold Vedum og fylkesordfører i Finnmark, Ragnhild Vassvik, møttes tidligere i år for å diskutere resultat av avstemming om fylkessammenslåing mellom Troms og Finnmark.  Foto: Tore Meek / NTB scanpix

nyheter

– Dette er det største distrikts-løftet i nyere tid. Nå bygger vi sterkere regioner som kan bygge en sterkere maktbalanse, og flytte makten ut i regionene, sa nestleder i KrF, Kjell Ingolf Ropstad under pressekonferansen mandag.

Han har tidligere i april uttalt at partiet ikke ville gå imot regjeringens reform.

– Dette er galskap, det som skjer. Det er så uklokt at det er nesten ikke til å fatte, hvis de fire partiene gjør det, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG.

Han får beskjeden på reise i nettopp Finnmark, der en folkeavstemning nylig viste kraftig motstand mot sammenslåing.

Sp vil ikke gi opp

Finnmark har nektet å slå seg sammen med Troms og har håpet at KrF ville snu slik at det ikke lenger ville være flertall for tvangssammenslåingen. Nå er dette håpet trolig ute.

Uvissheten rundt sammenslåingen i nord har også ført til at prosessen om å slå sammen Østfold, Buskerud og Akershus til den såkalte Viken-regionen, har blitt lagt på is. Etter det VG kjenner til er det nå knyttet stor spenning til hva oppgavefordelingen består i, spesielt i Finnmark.

– De kjører igjennom dette, koste hva det koste vil, for å vise en slags handlingskraft, sier han, og lover at Senterpartiet fortsatt skal fremme sitt forslag om å behandle Troms og Finnmark som en egen sak på Stortinget til uken, og kjempe for et flertall.

Det var Aftenposten som først meldte om saken. Nordområdene, integrering og næringspolitiske virkemidler er blant de oppgavene som vil bli overført fra staten til regionene, etter det avisen kjenner til.

Også Rødt-leder Bjørnar Moxnes reagerer på regjeringen og KrFs beslutning.

– Vi støtter flere oppgaver ut i fylkene, men det kunne vi gjennomført uten udemokratiske tvangssammenslåinger, sier Moxnes til NTB.

Han understreker at Rødt kommer til å foreslå reversering av alle tvangssammenslåinger så fort saken kommer til Stortinget.

– Vi gir oss aldri

Randi Karlstrøm (KrF), som er leder for aksjonsgruppa ForFinnmark, og tidligere har sittet i finanskomiteen for KrF, mener saken fortsatt ikke er avgjort.

– Dette skal igjennom Stortinget og en politisk prosess uansett. Når det gjelder tvangssammenslåingen, så gir vi oss aldri. Det blir en sak både i kommune- og Stortingsvalget framover, sier hun til VG.

Karlstrøm forteller at hun er overrasket over at partiet hennes går inn i forhandlingen med regjeringen på denne måten før den 19. oktober, da oppgavene etter planen skal legges frem.

Fylkesvaraordfører i Finnmark, Tarjei Jensen Bech (Ap), mener også at det er en mulighet for at reformen ikke få flertall på Stortinget.

– Vi kommer til å fremme forslaget vårt i Stortinget nå til uka, og gå løs på hver enkelt stortingsrepresentant fra de berørte fylkene direkte og spørre dem: Mener du virkelig dette her? Det står på fire mandater, og hvis bare noen få stemmer det de faktisk mener, så blir det ikke flertall, sier Bech til VG.

Vil gi fylkeskommunene større ansvar

Strukturen på 11 fylker ligger fast og er en viktig forutsetning for overføring av nye oppgaver til fylkeskommunene.

Samtidig opplyser regjeringen og KrF om at regionene skal få nye oppgaver innenfor samferdsel, næringsutvikling, landbruk, forskning, folkehelse, kompetanse og kultur.

– Jeg er glad for at vi fire partiene har fått en enighet på plass. Færre og sterkere fylkeskommuner gjør at vi kan overføre mer makt og myndighet til dit folk bor. Fylkene blir nå i bedre stand til å utføre de oppgavene de allerede har:

– I tillegg til nye oppgaver de får tilført. Større fylker med mer myndighet vil ha muligheten til å bli bedre på tjenesteutvikling. De får flere virkemidler for å få flere inn i arbeidslivet. Fylkene kan med dette bedre legge til rette for, og være en pådriver for, sine innbyggeres behov for utvikling av kompetanse og arbeidskraft, sier Norunn Tveiten Benestad fra Høyre.