Slik setter du sammen ditt eget beredskapslager ved krig, strømbrudd eller naturkatastrofe

Vi lever i et trygt og stabilt, men sårbart samfunn, mener Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap.

PRIVAT BEREDSKAP: Dette trenger man om en krise setter storsamfunnet ut av spill. Da må man ha en plan for å klare seg selv noen dager. Foto: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 

HA ALLTID I BEREDSKAP:
  • MAT: Ha alltid noen ekstra dagers forbruk av mat hjemme. Sørg for å ha matvarer med ekstra holdbarhet.
  • DRIKKE: Tre liter vann per person er minimum. I tillegg bør man dekke noe av dagsbehovet med juice, brus og andre alkoholfrie drikker.
  • VARME: Være forberedt på strømbrudd. Om mulig sørg for at boligen har vedovn eller peis. Ha gass- eller parafinovn. Sørg for å ha varme klær, pledd og sovepose. Ha alltid fyrstikk eller lighter.
  • LEGEMIDLER OG FØRSTEHJELP: Alle bør beherske grunnleggende førstehjelp. Ha en standard førstehjelpspakke tilgjengelig. Ha et lager av smertestillende og jodd-tabletter (til bruk ved atomhendelser).
  • HYGIENE: Dårlig hygiene er grobunn for smitte og sykdommer. Vask deg hver dag. Hold et lager av våtservietter og hånddesinfeksjon. Hold boligen ryddig og ren. Tenk igjennom og planlegg for alternativer til vannklosett.
  • INFORMASJON: Ved kriser og ulykker er det viktig å få tilgang på informasjon. NRK P1 er beredskapskanalen i Norge. Den skal fungere også om internett er nede. Pass opp for spredning av feilinformasjon for å skape forvirring i konfliktsituasjoner. Ha en DAB-radio som går på batteri. Husk ekstra sett med batterier. Bruk bil for lading av radio og mobiltelefoner.
  • DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP
nyheter

– Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager, heter det i et informasjonshefte som er utviklet av Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

For å sørge for at befolkningen er mest mulig forberedt i tilfelle uvær, naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger, har direktoratet utarbeidet et eget råd i form av en publikasjon som skal sørge for at befolkningen er godt forberedt på katastrofer.

Ifølge DSB bør alle ha et lite reservelager med de tingene man er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder.

– Da er du bedre rustet til å klare deg selv noen dager, heter det i publikasjonen.

HUSKELISTE VED KRISE: Denne huskelisten kan danne grunnlaget for ditt eget personlig beredskapslager. Illustrasjon: Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap 

Risiko og sårbarhet i hjemmet

Direktoratet mener det også er viktig å forberede seg mentalt for hvilke mulige risikoer som finnes lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Man må derfor selv vurdere risiko og sårbarheten i ditt eget hjem.

– Tenk igjennom hva som kan skje, hvilke konsekvenser kunne det ha fått og hvordan nettopp din familie ville ha håndtert det. Finn ut hvem som kan trenge din hjelp og hvordan du kan bidra. Hvis det er utstyr du planlegger å bruke i en nødssituasjon, vær kjent med hvordan det brukes og sørg for at det virker, skriver DSB i informasjonsbrosjyren.

Tre døgns behov

Ifølge DSB er det de grunnleggende behovene de første tre døgn etter en hendelse, som må dekkes. Man må sørge for varme, drikke, mat, legemidler, hygiene og informasjon.

– Har dere det mest nødvendige på plass slik at dere kan klare dere selv i minst tre dager, er dere rustet for å komme dere gjennom de fleste kriser. Om krisen blir langvarig har dere med disse forberedelsene kjøpt dere tid og rom til å planlegge videre. Samtidig bidrar dere også til at de som trenger det mest kan få hjelp først, mener DSB.

Brosjyren kan lastes ned her.