Har påvist dødelig narkotisk stoff i Nord-Norge

UNN har påvist det narkotiske stoffet parametoksymetamfetamin (PMMA) hos en pasient. Stoffet er trolig skyld i 35 dødsfall i Norge siden 2010.

Har påvist narkotisk stoff: For første gang er PMMA påvist hos en pasient i Nord-Norge. Illustrasjonsfoto: Ronald Johansen 

nyheter

Forrige torsdag ble PMMA påvist for første gang hos en pasient i Nord-Norge. På verdensbasis kjenner man til 100 tilfeller, og hele 35 av disse er påvist i Norge, siden det først dukket opp i 2010.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at man dør om man får det i seg. Det finnes tilfeller i Norge der det er påvist, uten at personen har dødd, men det er jo også grunn til å tro at det er mørketall, sier avdelingsoverlege ved klinisk farmakologi, Lena Aronsen, til iTromsø.

Omsettes som amfetamin eller ecstasy

På UNN har man sett etter stoffet siden 2017, da de har sett forekomster av dette andre steder i landet. Ved UNN følger de med på brukerforum, og ser hva som rører seg hos tolletaten og politiet.

PMMA omsettes ofte som amfetamin eller ecstasy, og kan være utblandet slik at andelen PMMA utgjør 5-20 prosent. I Spania kjenner man imidlertid til et tilfelle der 100 prosent av stoffet var ren PMMA.

PMMA har en noe svakere og mer langsomt innsettende ruseffekt enn amfetamin, og dermed øker sannsynligheten for at brukere tar mer, og får alvorlige forgiftninger. Ved mistenkte forgiftninger/overdoser med amfetamin eller ecstasy kan pasienten utilsiktet ha fått i seg PMMA, og innleggelse på sykehus anbefales, heter det i en pressemelding fra UNN.

Virkningen av stoffet er relativt lik virkningene av ecstasy eller amfetamin, og individuelle forskjeller avgjør hvor raskt man får de ubehagelige og farlige symptomene.

Dette stoffet ble beslaglagt av politiet etter et overdosedødsfall i Østfold i juni i fjor.   Foto: Politiet

Finnes ingen motgift

Symptomer kan være sentralstimulering med hjerterytmeforstyrrelser, økt puls og blodtrykk, muskelspasmer, hallusinasjoner, respirasjonsforstyrrelser og alvorlig forhøyet kroppstemperatur. Kramper, koma og multiorgansvikt kan også forekomme.

– Noe av det skumleste er den høye temperaturen. Det kan føre til organsvikt, sier Aronsen.

– Det finnes ingen motgift, og pasienten får samme behandling som ved overdose av amfetaminlignende stoffer. Man må innlegges på sykehus, og får støttende behandling ut fra symptomene, sier hun.

Der følger helsepersonell med på hjerterytmen, eller får ned temperaturen. Hvis pasienten er urolig og har kramper, vil det gis beroligende legemidler til det skilles ut av seg selv.

– Vær forsiktig

Etter det Aronsen kjenner til, lever fremdeles pasienten som har fått påvist det narkotiske stoffet.

– Nå vil jeg formidle hvor farlig det er. Det er en klisjé å si «ikke bruk narkotika», men som et minimum må folk være forsiktige. Det er ikke nødvendigvis det man tror når man inntar noe, og særlig nå når vi vet at dette er i omløp her i Nord-Norge.

Aronsen oppfordrer brukere til å være forsiktige, og foreldre til å snakke med barna sine.

– Vi som helsepersonell må være obs på at det er i omløp. Det er ikke så ofte at folk tar overdose amfetamin eller ecstasy, så om noen kommer inn med dette må man være obs på at det kan være PMMA, sier hun.

Flere tilfeller i Trondheim

I jula gikk helse- og overdoseteamet ved St. Olavs hospital i Trondheim ut og advarte mot det svært farlige stoffet. Der ble det funnet PMMA hos to unge pasienter som har kommet inn på sykehuset.

– Det er mye mer giftig enn MDMA som er et samlebegrep for ecstasy. Det er et psykoaktivt stoff som virker mer på psyken og kan i verste fall føre til dødsfall fordi det er så mye mer giftig, sier Kjetil Karlsen, sykepleier i helse og overdoseteamet ved St. Olavs, til Adressa.

Aronsen ved UNN vet ikke om tilfellet i Nord-Norge kommer fra samme parti som det i Trøndelag.

I juni i fjor døde en 18 år gammel kvinne i Mysen i Østfold etter det som trolig var en overdose PMMA.