Debatt:

Helse- og velferdspolitikken i Tromsø har feilet på mange punkter

Politikken som har vært ført på helse og velferd i Tromsø har feilet på mange punkter, og rokker ved fundamentet til velferdskommunen vår.

OMSORG: Rødt etterlyser en ny kurs for helse og velferd i Tromsø. Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB Scanpix 

nyheter

Alarmklokkene ringer – det er på tide å stake ut en ny kurs som passer til hverdagen, for både de som mottar og utfører tjenestene.

Tromsø kommune har et stort ansvar for å gi gode helse- og velferdstjenester. Det er kommunens største budsjettpost, og det skal det være. De fleste i Tromsø er i kontakt med disse tjenestene mange ganger i løpet av livet. Samtidig har det vært en sektor preget av økonomiske problemer, med en eksplosiv økning i kostnader i deler av tjenesten.


Bevegelseshemmede Hally (82) blir isolert i fire uker på grunn av ødelagt heis: – Som å være innelåst i et fengsel

På Laureng bo- og servicesenter er heisen ute av drift. Flere eldre vil bli isolerte i 28 dager, ifølge kommunen.

 

Å ta tak i disse problemene på en god måte har vært en prioritet for kommunestyret i Tromsø under skiftende flertall. De siste årene, mens Arbeiderpartiet, SV og Rødt har fokuset vært på innføringen av en tillitsreform, med det påfølgende utviklingsprogrammet. Det er også gjort flere andre ting, vi har fått i orden avtaler som har ført til at langt færre nå jobber ufrivillig deltid, noe som også har også ført til bedre fagdekning i helgene. Her er Tromsø i spissen nasjonalt. Otium er bygd og Helsehuset har blitt bygd større enn opprinnelig planlagt. Begge er i drift og har blitt flotte bygg. Det dyre privatiseringstiltaket kalt «fritt brukervalg» avsluttes, og det inngås ikke ny kontrakt med selskapet Privat Omsorg Nord.

Artikkelforfatter: Bendik Hugstmyr Woie (Rødt)  Foto: Nora Lervik

 

Hovedmålet i utviklingsprogrammet har vært at fagfolkene som jobber tett på pleietrengende, skal ha et større ansvar for tjenestene som gis og å kunne ta beslutninger selv. Målet er altså å gi mer tillit til de mange fagfolkene som utfører arbeidet ute i kommunen. Dette markerte et brudd med «bestiller-utfører modellen» hvor de som bestemmer tjenestetilbudet og de som utfører tjenesten skilles fra hverandre. Dette har vært en del av markedsrettingen av offentlig sektor, såkalt «New Public Management» og ga parallelle myndighetsnivå med uklare ansvarsforhold.

Mens disse endringene har blitt vedtatt av kommunestyret og gjennomført av administrasjonen, har de i liten grad gitt positive utslag ute i tjenesten. Hovedårsaken har vært den kuttpolitikken som et nært enstemmig kommunestyre har stått bak, inkludert Rødt de siste tre årene.

For et parti som Rødt er det viktig å kunne innrømme når man har vært med på politiske vedtak og kompromisser som har gitt dårlige resultater. Dette er en slik situasjon.


Ap, Rødt og SV lovet i 2015 å bygge minimum fire hundre kommunale utleieboliger i løpet av perioden. Hittil har de bygd null.

Rødt og SV tar sterk selvkritikk for løftebruddet, mens ordfører Kristin Røymo (Ap) mener de overoppfyller valgløftet.

 

Administrasjonssjefen la nylig fram den økonomiske prognosen for Tromsø kommune etter to måneders drift. Vi startet ut med en økonomisk utfordring på 260 millioner kroner. Prognosen nå, slik den foreligger fra enhetene, viser at vi kommer til å bruke 185 millioner kroner mer enn vi har i budsjett. Dette betyr at vi har klart å ta inn en god del, men langt fra alt.

Om nedskjæringene får fortsette vil konsekvensen være kutt i bemanning, kutt i tjenestene og dårligere kvalitet på tilbudet. Administrasjonens signal er tydelig, man kan neppe regne med at effektene av forbedringsarbeidet kommunen jobber med vil ha større effekter enn det prognosen til nå tilsier. Da er det bemanningen man i hovedsak har mulighet til å kutte på. Med færre folk på jobb, kommer det til å måtte medføre kutt i tilbudet og i kvaliteten på tjenestene som gis. Også tjenester hvor Tromsø ikke bruker mer penger enn sammenlignbare kommuner, som rusomsorg og psykiatri, rammes.

ARTIKKELFORFATTER: Elisabet Sausjord (Rødt-medlem og sykepleier) 

 

De vedtatte budsjettene for både 2018 og 2019 innebærer store kutt i helse- og velferdssektoren. Mens det i 2018 ikke ble en veldig stor nedgang i tjenestetilbudet, ser vi nå at kuttene vil slå til for fullt. Disse kuttene er usolidariske. De kommer til å ramme vanskeligstilte og de innbyggerne som har størst behov for gode tjenester hardest. Nedleggelsen av Mellomvegen 100 er et godt eksempel. Selv om nedleggelsen var planlagt som følge av at Helsehuset står ferdig, hadde det vært bedre for Tromsø å beholde disse korttidsplassene likevel. Blant annet vil flere korttidsplasser gi muligheten for bedre avlastning for pårørende som gjør en uvurderlig og ulønnet innsats over hele landet. I dag legges det opp fra staten og regjeringen til at pårørende skal ta en større del av innsatsen, men om det skal gå trenger vi å gi dem bedre forutsetninger fra kommunens side.


Varsler merforbruk på 185 mill. kr:

– Må redusere bemanningen innen helse- og omsorg

Fortsatt klarer ikke sektoren å holde seg innenfor budsjettrammene. Nå varsler administrasjonssjefen bemanningsreduksjoner og lavere tjenestetilbud.

 

Å legge dem ned fører til mer oppgaver for hjemmetjenesten, en hjemmetjeneste som ikke har gode forutsetninger for å klare det. Disse kuttene er så store, så hurtige og så urealistiske at de også fører til en utbredt apati, motløshet og fortvilelse blant dem som jobber i sektoren. De vi møter på er fortvilte. De opplever at deres sektor gang på gang blir hengt ut som «verstinger», noe som oppfattes dobbelt urettferdig og ufint. Og kuttene har bare så vidt begynt.

Det er helt feil medisin å kutte i stillinger nå. Alle prognoser og befolkningsframskrivinger viser at det kommer til å trengs flere ansatte i helse og velferdssektoren. Senest i Rekrutteringsplanen som ble behandlet i Helse og velferdskomiteen sist uke var det klare tall på at vi trenger mange flere ansatte. Kuttbudsjettene fører til det motsatte, og mangelen på sammenheng er slående.

Kommunepolitikken på helse og velferd kan ikke sees adskilt fra regjeringens politikk. Regjeringen undergraver velferdsstaten ved å legge opp til manglende finansiering og stadige skattekutt til de rikeste. Både politikk og retorikk følger en plan for privatisering av velferden.

Regjeringa har styrt ned finansieringa av kommunene, litt om gangen. Slik svekkes de kommunale tjenestene, og dette er med på å drive fram krav om privatisering. Der er et erklært, eksplisitt mål fra nåværende regjering at de ønsker å fremme privatisering.

Artikkelforfatter Bjørn Egil Johansen, nestleder i helse- og velferdskomiteen i Tromsø kommune (Rødt)   Foto: Ronald Johansen

 

I tillegg til at kommunene pålegges nye oppgaver, endres grensen mellom spesialisthelsetjenestens og kommunenes oppgaver. På den måten får kommunene stadig flere og mer krevende pasientgrupper. Tall fra Menon Economics viser at kommunehelsetjenesten har hatt under 1 prosent økning i midler per år fra 2008, etter å ha justert for befolkningsvekst og nye oppgaver som kommunene er pålagt.

Presset på å ta imot pasienter fra sykehuset er stort. Det gis kortere liggetid på sykehusene i Norge, og siden 1980-tallet er antallet senger på sykehusene halvert. Sykehusene er harde i utskrivnings-politikken sin, og om kommunen ikke har mulighet til å ta imot møtes man med dyre døgnbøter. Til nå har kommunene sluppet døgnbøter for pasienter fra psykisk helsevern. Nå har regjeringen innført dette. Vi kan vente oss store konsekvenser for både pasient og kommune av denne politikken.


Kommunen vil si opp sykehjemsplasser i Karlsøy

Tromsø kommune betaler syv millioner kroner i årlig leie for fem sykehjemsplasser i Karlsøy. Nå ønsker kommunen å kvitte seg med disse.

 

Forståelsen av hvor det har vært store økte utgifter i helse- og velferdssektoren har vært lav i den politiske debatten i Tromsø. Det er slettes ikke sånn at alle deler av sektoren har hatt enormt stor økning i utgifter i Tromsø kommune. Hjemmetjenesten for eldre har ikke hatt stor vekst i sine kostnader. Det er enkelte deler av tjenesten som særlig har fått økte utgifter, og dette gjelder spesielt hjemmetjenesten til de under 67 år. Grunnen er en stor økning i behov, og at Tromsø kommune ikke har vært rustet til å møte denne økningen. Dette henger nøye sammen med den statlige politikken hvor flere og flere tjenester som bare blir mer og mer spesialiserte flyttes over til kommunene uten tilstrekkelig finansiering.

En av de særlig store problemene Tromsø har hatt har vært mangelen på gode botilbud og boliger, særlig til innbyggerne under 67 år. Det har ført til noen veldig dyre løsninger, men som kommunen må gi. Denne utfordringen kan ikke løses gjennom redusert bemanning, men må løses gjennom investeringer i bedre botilbud og boliger. Tjenestene kommunen yter til innbyggerne i Tromsø er både lovpålagte og nødvendige for å gi folk det de har krav og rett på. Vi må ikke rokke ved dette. Det finnes ingen luksus i tjenestene kommunen gir. Derfor trenger vi en mer langsiktig tankegang om vi skal bedre økonomien i helse og velferd.

Rødt mener at utfordringene i helse og velferd ikke kan løses gjennom store kutt. Det som trengs er større satsinger innen forebygging, å sette inn tiltak tidligere og å gjøre tunge investeringer i boliger. I tillegg er fagdekningen for dårlig. Det må bli mer videreutdanning, kurs og fagutvikling tilpasset en tjeneste som får sykere brukere og trenger mer spesialisert behandling og bedre rekruttering i form av høyere lønn. Helse- og velferdskomiteen vedtok forrige uke at lønna burde matche sykehusene, det er bra.

Disse tiltakene vil ta ned utgiftene på sikt. Dagens politikk styrer mot det motsatte, å øke utgiftene på sikt. Dårligere kvalitet på tjenestene sliter ut pårørende, forebygger mindre og gir større behov senere.


Pleie- og omsorg må nok en gang få ekstrabevilgninger:

Dette er kuttene som skal spare inn 90 millioner hos pleie- og omsorg

Pleie- og omsorgssektoren vil ikke klare å spare nok penger til neste år. Derfor må øvrige sektorer i kommunen ta regningen. Igjen.

 

Sammenlignet med andre kommuner har vi en høy terskel for tildeling av hjemmetjenester og lite fokus på forebygging og tidlig innsats. Forebyggende tiltak har gjerne blitt kuttet først, siden det dreier seg om mindre akutte behov. Konsekvensen ser vi nå: Kostnadene og behovet for omsorg blir større på sikt. Familie og pårørende får ikke avlastning, og de blir tidligere utslitt.

Derfor lanserer Rødt en punktliste på noen tiltak vi mener er sentrale for å få dette til. Det er tiltak som både vil ta ned kostnadene på sikt, gi bedre fysisk og psykisk helse og gi mer verdighet til kommunens innbyggere som mottar tjenester.

Rødt vil satse på forebygging og flere lavterskeltilbud: Flere dagsenter med aktiviteter for ulike grupper og seniorsentre for aktive pensjonister, med tilbud som fysisk aktivitet, sosiale møteplasser, aktiviteter og kultur. Arbeidet med demensvennlig kommune må fortsette. Eldre over 80 år må få tilbud om forebyggende hjemmebesøk. Universell utforming er også et viktig tiltak. Hjemmetjenestene må få en reell opprusting, både faglig og bemanningsmessig for å drive med forebygging og for å ta seg av de sykeste og mest sårbare på en omsorgsfull og forsvarlig måte. Vi må ha større fokus på behovene til pårørende. Et konkret tiltak er å bygge videre på pårørendeskolen, og videreutvikle lignende ordninger som gir støtte og veiledning til de som blir pårørende. Et annet veldig viktig tiltak er å få flere korttidsplasser slik at man kan gi mer avlastning til pårørende i korte perioder.

Tromsø kommune mangler boliger og botilbud som er tilpasset og spesialisert til de tjenestene vi skal gi. Dette gjelder både eldre tjenestemottakere og yngre. For de yngre trenger vi en intensivering av byggingen av gode og tilrettelagte boliger. Det vinner både kommunen og innbyggerne som mottar tjenester på. For de eldre brukerne trengs et godt tilpasset botilbud, med seniorboliger, bolig med heldøgns omsorg og institusjoner. For å få dette til må kommunen være en mye mer aktiv boligbygger selv, og bygge i egen regi også.

Alternativet til å stake ut en ny kurs i helse- og velferdssektoren i Tromsø er lavere bemanning, kutt i tjenestetilbudet og dårligere kvalitet på tjenesten. Det er usolidarisk og lønner seg ikke på sikt. Derfor tenker vi nytt. Det å innse at man har vært med på en politikk som fører i feil vei kan være vanskelig, men politisk prestisje skal ikkje være i veien for å gjøre det man mener er riktig.

Her er Rødts 10 punkter for en ny kurs i Helse- og velferdssektoren:

1. Stanse og reversere kutt som fører til redusert bemanning, mindre tjenestetilbud og dårligere kvalitet.

2. Ta ned utgiftene på sikt gjennom satsing på forebygging, bedre fagdekning og bedre boliger

3. Flere dagsentre og seniorsentre med tilbud om fysisk aktivitet, sosiale møteplasser og kultur

4. Bygge videre på pårørendeskolen og utvikle flere tiltak som gir god støtte og veiledning til pårørende

5. Satse på «Demensvennlig kommune»

6. Prioritere universell utforming ved kommunale institusjoner, transportknutepunkter og i sentrum

7. Gi alle eldre tilbud om trygghetsalarm og etablere en sentral som tar imot alarmmeldingene

8. Bygge flere tilpassede boliger i kommunal regi

9. Vurdere gjenåpning av Mellomvegen 100 og etablere flere korttidsplasser som kan gi pårørende avlastning

10. Gjøre det lettere å rekruttere fagfolk ved å gi samme lønn som UNN