Debatt:

Parkeringsplass eller et levende byrom?

SALT er et omreisende kulturprosjekt som forener arktisk kunst, kultur og arkitektur. Vi startet vår reise i Nordland, fortsatte så til Oslo, og ønsker nå å besøke Tromsø. Her vil vi skape et rom ved havet.

Erlend Mogård-Larsen. Foto: Ronald Johansen  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

nyheter

En vakker søndag for noen år siden skulle vi ut og seile «Jafs» i Oslofjorden, en liten hjemmesnekret seilbåt bygd i hagen til en venn. Vi hadde båtplass på Killingen, en havn der det lukter kaffe og tjære i vårlige aprildager.

Parkeringsplassen er et godt stykke unna båtplassene. Det er anlagt en god sti, infrastruktur med trillevogner og selvstyrt kabelferge. Denne søndagsmorgen var vi først til ferga. En gruppe menn nedlesset i utstyr kom noen hundre meter bak oss. Utålmodig ropte vi: «Skal dere være med over nå så må dere kjappe dere». «Ja, vi kommer», ljomet det fra stien. Da lederen av følget kom om bord i ferga ble jeg litt spak. Det var Kong Harald, som med et stort smil takket for at vi hadde ventet. I et lite gyllent øyeblikk var vi i samme båt, sammen om det å møtes i havna, gjøre båter klare, pusse, rigge tau og seile ut på det havet som vi alle er så avhengig av.

Vi i Norge har skapt våre verdier på havet. Mye av verdiskapningen har skjedd i Nord, noe som vi i SALT har vært en stolt formidler av de årene vi har vært i Oslo. At vi nå ønsker oss hjem, til nord og til Tromsø, er fordi vi ønsker å formidle kunst og kultur i samspill med den fantastiske energien som denne arktiske byen har. Sammen kan vi gjøre de mest fantastiske ting.


Debatt:

«Grenseløs udugelighet, inkompetanse og manglende bakkekontakt»

Tromsø-politikerne øser ut penger på svulstige luftslott og prosjekter som er helt unødvendige, men som «høres flott ut».

 

Aviser, kaffe og en solfylt april morgenen hører sammen. Men den 9. april fikk jeg kaffen i vranghalsen mens jeg leste at en saksbehandler i avdeling for bymiljø i Tromsø kommune hadde beregnet at å huse SALT i Tromsø vil påføre kommunen kostnader mellom 33 og 238 millioner. Sånn cirka.

Saken var ferdigbehandlet og er lagt fram for Formannskapet til behandling den 23. april. Da vil Formannskapet bestemme om SALT får tillatelse til å etablere seg på den tomten som kommunen selv har foreslått – på parkeringsplassen mellom Hålogaland Teater og Fram senteret.

Formannskapet besluttet tidligere i år at «Tromsø kommune ønsker å stille eiendommen til rådighet for etablering av SALT. Tromsø Kommunes administrasjon skal prioritere løsning på de praktiske, juridiske og økonomiske forhold knyttet til en slik etablering. I dette arbeidet skal kommunen aktivt samarbeide med både SALT og de andre aktørene i området».

Vi i SALT har sett fram til dette samarbeidet, men kommunens administrasjon har fram til nå kun invitert til et eneste møte med de berørte partnere i området. Her var tema protester fra båteiere som ikke ønsker at SALT etableres, fordi dette kan få konsekvenser for parkeringsplassene foran småbåthavna deres. I motsetning til Kongen, vil de ikke gå et lite stykke.

Erlend Mogård-Larsen. Foto: Ronald Johansen  Foto: Tom Benjaminsen / iTromsø

vi ikke hørt noe, før vi da kunne lese i avisa at saksbehandler hadde ferdigforhandlet og ferdigstilt saken. Var det ikke meningen at vi sammen skulle finne gode praktiske og fleksible løsninger?

Vi i SALT har mye kompetanse etter først en mildt sagt vanskelig oppstart på Sandhornøy i Nordland, et vellykket stuntbesøk i Bergen og to suksessfulle sesonger på festningsallmenningen i Oslo. Her går vi med overskudd, har kalenderen stappfull av begivenheter for et bredt lag av folk, og vi koster ikke kommunen en eneste krone.

I saksfremlegget peker saksbehandler på elleve problemstillinger. Den ene er nevnte parkeringsplasser til båthavna. De store kostnadene, regnestykket fra administrasjonen, sånn cirka mellom 33–238 millioner dreier seg om nye vann og avløps ledninger og flytting av et snødeponi. Vi har ikke bedt om en flytting av snødeponiet. Når det gjelder vann og avløp så kan vi tilpasse oss de fremtidige planene. Det finnes med andre ord løsninger på disse forutsette utfordringene, men for å finne fram til dem må vi ha en dialog med en løsningsorientert administrasjon.

Saksfremlegget bygger etter vår mening på feilaktige forutsetninger, og fremstår også som noe slurvete. Eksempelvis, skriver kommunens administrasjon at deres vurdering bygger på en prosjektsøknad for etablering av SALT i Tromsø, mens vi aldri har levert noen søknad. Vi var ikke kommet så langt. Vi har derimot hatt en svært god dialog med visjonære politikere og administratorer som har ønsket SALT velkomment som et prosjekt som kan bidra med noe til Tromsø.

Det finnes løsninger på de fleste utfordringer, vi må bare bruke litt tid, snakke sammen, og vi håper at formannskapet vil ta dette til etterretning når de behandler saken 23. april.


Administrasjonen frykter en prislapp på 240 millioner kroner på Mogård-Larsens nye satsning: – Det er helt vannvittig. Kalkulatoren har nok gått varm

Kostnadene ved flytting av snødeponiet kan alene overstige 200 millioner kroner, mener kommuneadministrasjonen.

 

I Oslo har SALT skapt et levende byrom der det før var bare asfalt. Kaia var folketom og minnet mer om en trafikkmaskin enn en allmenning. I dag er dette et sted folk ikke bare går på søndagstur og stopper for en kaffe og en vaffel, gjennom hele uka kommer folk til SALT for å lytte til konserter, debatter, bokopplesninger, se på film, samles rundt et bord, danse til stengetid, eller tilbringe timevis i våre saunaer. Bare i år kommer vi til å gjennomføre mellom 500 og 700 publikumsretta kulturarrangementer. Rundt oss er det kommet flere nye aktører, isbading og sauna har blitt bykultur. Vi har skapt arbeidsplasser, ringvirkninger og – viktigst av alt – et unikt bidrag til bylivet. Når vi reiser videre vil vi ikke etterlate et tomrom, men noe nytt.

Vi kommer heller ikke til Tromsø for å bli. Vår målsetting er ikke å etablere en varig institusjon, men å lage et rom – kall det gjerne et pusterom – hvor ideer, folk og tanker kan komme sammen på utradisjonelle måter. Som i Oslo vil vi i Tromsø invitere til et bredt spekter av kulturopplevelser. Vi vil by på mat og drikke i en lun solvegg mot havet, og vi vil være et sted hvor byens mange turister kan oppleve arktisk kultur som noe mer enn utstoppede isbjørner og nordlyssafari, som noe levende og foranderlig. Vi vil gi byens voksende kunstmiljø boltreplass, tilby en scene til aspirerende musikere så vel som etablerte og folkekjære artister. Sist, men viktigst av alt, vi vil skape et sted hvor ishavsbyen Tromsø igjen knytter seg til havet. Hvor betydningen av dette voldsomme, vakre, men også sårbare havet som omgir oss og er grunnlaget for liv i nord, får spilles ut, debatteres, vises fram.