La svenskene bygge og drive Tromsbanen

Det er vanskelig å overdrive virkningene av at svenskenes SJ (Statens Järnvägar) på en suveren måte vant konkurransen om ansvar for driften av jernbanetrafikken i Trøndelag og Nord-Norge foran «Vy».

INTERNASJONAL RÅDGIVER: Einar Sørensen mener vi bør se til Sverige for å få hjelp til å bygge ut jernbane i Nord-Norge. Arkivfoto  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter

Sjokkbølgene vil nå skylle inn som en tsunami i norsk samferdselspolitikk. Ingen kan nå lenger skjule det faktum at det er noe fundamentalt galt med norsk jernbanedrift når svenskene nå får ansvaret for driften av hele en tredjedel av det norske nettet.

Vi må tilbake til årene før unionsoppløsningen i 1905 mellom Norge og Sverige for å finne en parallell. Karakteristisk nok ble Ofotbanen bygget av svenske interesser og tatt i bruk fra 1902. Den ble elektrisk drevet for over 100 år siden. Uten banen – og LKABs behov for banen – så ville Narvik aldri sett dagens lys og blitt noe annet enn det lille stedet Viktoriahavn innerst i Ofotfjorden. Mens Nordlandsbanen er sterkt nedslitt og med klimaskadelig dieseldrift så langt fremover det er mulig å se.


Svenske SJ skal drifte togtrafikken på sju strekninger

Svenske SJ leverte et langt billigere tilbud enn norske Vy til Jernbanedirektoratet og skal fra juni 2020 drifte blant annet Dovrebanen og Nordlandsbanen.

 

Fra neste år overtar SJ driften av Meråkerbanen, Dovrebanen, Rørosbanen, Trønderbanen, Nordlandsbanen (inkl. Saltenpendelen). Det gjelder selvsagt kun rullende trafikk på de vilkår som norske myndigheter har satt. Alle de som arbeider i «Vy» skal således tilbys ansettelse i SJ.

Men allerede i dag diskuteres det om konkurranseutsetting i jernbane etter hvert også skal innføres for anlegg og drift av jernbanesporene. Det betyr at Bane NOR i likhet med «Vy» må konkurrere om oppgavene, og det er all grunn til å tro at skulle dette skje, så vil det svenske Trafikverket, som har ansvar for banestrukturen i Sverige være en uhyre sterk konkurrent. I et Norge der Bane NOR ikke akkurat imponerer med kostnader langt over Sverige og der alt av frister brytes, må dette være interessant, for å si det mildt.

SJ vant konkurransen om driften ved et anbud til betydelig lavere pris enn det «Vy» opererte med (nesten komisk at NSB skiftet navn for å styrke seg konkurransemessig!) – og med en skyhøyt bedre kompetanse enn den norske. Situasjonen for svensk jernbane preges da også av ikke minst den raske utviklingen vi ser i Midt-Sverige og i Nord-Sverige.


Stor undersøkelse: Vy har mer fornøyde kunder enn SJ

Svenske SJ, som skal drifte blant annet Dovrebanen og Nordlandsbanen, kom klart dårligst ut i en stor nordisk undersøkelse som målte kundetilfredshet.

 

Men man må være blind for ikke å se at SJ bak sitt tilbud til Norge også tenker videre. Svenskene kjenner det norske jernbanemarkedet utmerket. De vet mye om passasjer-potensialet – og at godstransport med spesielt sjømat forutsetter helt andre løsninger enn klimafiendtlige vogntog, som stort sett synes å være det eneste jernbaneskeptiske og negative norske ledende politikere hittil har forespeilet oss i nord.

Sverige får nå et tungt fotfeste i den strategisk mest interessante delen av det norske jernbanemarkedet. Meråkerbanen fra Hell til Charlottenlund og koblet på den svenske Mittenbanan gir Midt-Norge en helt annen mulighet til å løse de enorme transportproblemer som sammenbruddet i det norske godstogmarkedet har utløst.

Dette har en positiv betydning også for Helgeland, og vi må ta det som gitt at svenske og norske regionale myndigheter vil utnytte denne muligheten optimalt.

Det samme må gjelde for Nordlandsbanen og ikke minst Ofotbanen. Svenskene vil være motivert til å utvikle det potensial mange av oss i lang tid har omtalt ofte, men stort sett møtt med øredøvende taushet fra arrogante norske politikere, næringslivet og myndigheter.

Svenskene starter med passasjertransport på klare nasjonale regler – men godstog er en så viktig del av all jernbanedrift at de må sees i sammenheng med det første.

Det er først og fremst en nasjonal oppgave å bygge opp infrastrukturen, men hvis norske myndigheter med politisk støtte sier nei også denne gang til jernbane i Nord-Norge, så må ingen anklage oss for ikke å finne andre løsninger. Nå vet vi hvem vi skal mobilisere til støtte for vår sak, som er full oppgradering av Nordlandsbanen, bygging av Tromsbanen og dobbeltspor på Ofotbanen.

Da skaper vi en internordisk jernbane med en betydning som ikke kan overvurderes. Vi får et nett fra Tromsø til Nord-Sverige, Midt-Sverige, så Trøndelag og Nordland. Hva dette vil bety for reiselivet er nesten ubeskrivelig, med det enorme trykk klima har skapt for økt jernbanebruk.

I SJs strategiske vurderinger er Nord-Norge for lengst en av de aller viktigste regioner, sterkt støttet av EU-systemet som har gitt høy prioritert for en sammenhengende jernbane fra nettopp Tromsø via Narvik, derfra til Kiruna og de svenske jernbaner og så videre ned til Europa. SJs inntog på det nordnorske jernbanemarkedet kunne ikke ha kommet tidsmessig mer gunstig for de av oss som har sett jernbanen fram til Tromsø som tvingende nødvendig.

Jernbanedirektoratet offentliggjør om noen få dager hvordan de ser på utvikling av nordnorsk jernbane. Vi må bare innrømme at forventningene ikke er store, fordi den såkalte «informasjonsoppdateringen» skjer på en måte som ikke gir grunnlag for faktiske beslutninger.

De politiske myndigheter i Trøndelag og Nord-Norge bør på sin side straks innlede samarbeide om jernbaneutviklingen i nord. Deretter må det norske politiske beslutningssystem innse at for Norge nord for Østlandet vil et tett svensk-norsk samarbeid om bygging og drift av jernbane gi enorme fordeler og resultater. Vi snakker om et felles interskandinavisk jernbanemarked som særlig dekker Nordkalotten.

Det er en åpning til et samarbeid av ukjente dimensjoner. Svenskene kommer til å stille opp med kapital, kompetanse, industriell kapasitet og praktiske erfaringer som har bidratt til at våre naboer nå har et svært moderne system til langt lavere pris og mye raskere enn i Norge!

Vi vil begå en historisk dumhet av de største dimensjoner om vi ikke ser at SJs inngang på det norske togmarkedet er akkurat det vi trenger for å realisere våre jernbaneplaner.