Disse får høyest eiendomsskatt i 2019. Karlsøy nesten øverst

Boligeiere i kommuner med eiendomsskatt vil i år bli krevd for 4.200 kroner i snitt. Men ferske SSB-tall viser store forskjeller.

BLANT DE DYRESTE I LANDET: Karlsøy har en eiendomsskatt på 9360 kroner. Her er ordfører Mona Pedersen. Bildet er tatt i forbindelse med en annen sammenheng.   Foto: Ronald Johansen / iTromsø

nyheter

For mens mange boligeiere slipper unna med å betale hundrelapper – eller kan dukke unna eiendomsskatten helt – slår skattepisken hardt ifra seg i andre steder av landet.

Aller hardest i Nordland-kommunen Alstahaug – hvor boligeierne vil få regning på 9.675 kroner for en snittbolig på 120 kvadratmeter i 2019.

Det viser ferske Kostra-tall som mandag ble publisert av Statistisk sentralbyrå.

Ordfører Bård Anders Langø (Ap) fremholder at nivået på andre kommunale avgifter gir et mer moderat totalbilde, men vedgår at eiendomsskatten deres «isolert sett» er høy.

– Hva brukes pengene til?

– Som i alle kommuner går pengene til den daglige driften som inkluderer all aktiviteten vi som kommune bedriver, svarer ordføreren.

– Bør avvikles helt

Og Alstahaug er i godt selskap: I år vil Kommune-Norges samlede inntekter fra eiendomsskatt gjøre et nytt byks på om lag 400 millioner kroner, etter milliardøkninger de senere årene.

288 kommuner har eiendomsskatt på bolig i år – og til sammen budsjetteres inntekter på nær åtte milliarder kroner.

Huseiernes Landsforbund har bearbeidet de nye SSB-tallene, og opplyser til E24 at snittregningen for boligeiere i kommuner med eiendomsskatt kommer på 4.200 kroner.

– Vi blir bekymret når eiendomsskatten for folk flest bare øker, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer.

– Denne skatteformen bør ganske enkelt avvikles, sier huseiersjefen.

Men utspillet avfeies av ordfører Mona Pedersen i Karlsøy kommune – som i år sender sin jevne boligeier en regning på 8.500 kroner, nest mest i landet etter Alstahaug.

– Uforsvarlig

– Det ville tvunget frem uforsvarlige kutt i våre tjenester, sier Pedersen til E24.

– Vi er en øykommune hvor det er dyrere å opprettholde det samme tjenestetilbudet enn på flere andre steder i landet. Eiendomsskatten er spesielt viktig for å sikre barnehagetilbudet, sier ordføreren.

Karlsøy-ordfører Mona Pedersen  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

 

– Og utgiftene våre har økt: En aldrende befolkning betyr flere som ikke er i jobb, og i likhet med andre kommuner har staten pålagt oss å øke tjenestetilbudet fremover, sier Pedersen.


Slik skattlegges boligen din
  • Skattesats: Kommunen kan kreve inntil 7 promille av boligens verdi i eiendomsskatt – men kommuner som vil øke satsen må gjøre dette gradvis. Fra 2020 blir maksimal sats 5 promille.
  • Verdiberegning: Skattesatsen regnes ut ifra et verdigrunnlag på eiendommen. Kommunene kan velge å taksere eiendommer selv, eller legge ligningstall fra Skatteetaten til grunn.
  • Bunnfradrag: Kommuner kan i tillegg ha bunnfradrag som trekkes fra beregningsgrunnlaget. Det gjør at rimeligere eiendommer skattes mykere – eller unngår eiendomsskatt helt. Bunnfradraget varierer kraftig – i noen kommuner er det på null eller 100.000 kroner, mens andre har bunnfradrag på flere millioner.
 

Likevel har kommunen nå begynt å senke skattesatsen, som tidligere lå på syv promille – det maksimalt tillatte.

Regjeringen har bestemt at ingen kommuner kan kreve mer enn fem promille av boligverdien i eiendomsskatt fra 2020. Pedersen sier de er i rute:

– Vi setter ned med en halv promille i året, og vil nå fem promille i 2020, lover ordføreren.

– Men vi har heldigvis en del inntekter fra havbruksfondet vi kan bruke. Uten disse ville vi fått en direkte reduksjon av tjenestetilbudet.

Føler med unge boligkjøpere

Sjefen i Huseierne tror eiendomsskatt blir en het potet i høstens kommunevalgkamp. Selv synes han det er en dårlig måte å redde kommuneøkonomien på.

– Velferdssamfunnet er et stort spleiselag som skatt er med på å finansiere. Eiendomsskatten tar imidlertid ikke hensyn til inntekt, formue og betalingsevne. Derfor er denne skatten urettferdig og usosial, og bidrar ikke til utjevning og mindre forskjeller, mener han.

Ordføreren i Karlsøy sier hun har stor forståelse for at eiendomsskatten vekker store følelser, selv om hun forsvarer nødvendigheten.

– Eiendomsskatten er et hett tema i valgkampen, og mange her opplever den som usosial. Jeg føler med dem, spesielt de unge som etablerer seg i sentrale områder der skatten blir høyere, sier Pedersen.

Kommunene med høyest eiendomsskatt i 2019

Her er de 20 kommunene med høyest eiendomsskatt i 2019, basert på nye Kostra-tall fra SSB som Huseiernes Landsforbund har bearbeidet. De har også laget en egen landsoversikt.Alle beløpene gjelder eneboliger på 120 kvadratmeter, som er standardstørrelsen SSB bruker som sammenligningsfaktor.

Kommunene med høyest eiendomsskatt:

1. Alstahaug (Nordland) 9675 kr

2. Karlsøy (Troms) 9360 kr

3. Naustdal (Sogn og Fjordane) 9270 kr

4. Sør-Varanger (Finnmark) 8568 kr

5. Fredrikstad (Østfold) 8500 kr

6. Gausdal (Oppland) 8400 kr

7. Kristiansund (Møre og Romsdal) 8024 kr

8. Rauma (Møre og Romsdal) 8008 kr

9. Vestre Toten (Oppland) 8000 kr

10. Rakkestad (Østfold) 7980 kr

11. Lillehammer (Oppland) 7980 kr

12. Bodø (Nordland) 7956 kr

13. Målselv (Troms) 7700 kr

14. Elverum (Hedmark) 7616 kr

15. Røros (Trøndelag) 7492 kr

16. Nord-Odal (Hedmark) 7488 kr

17. Hamar (Hedmark) 7453 kr

18. Skaun (Trøndelag) 7430 kr

19. Averøy (Møre og Romsdal) 7238 kr

20. Våler (Østfold) 7198 kr