Mads Gilbert om ambulanseflykrisen: – Vi kan ikke tåle det mye lenger

Luftambulansekrisen går inn i sin fjerde uke. – Det kan ikke vare. Det er ikke et argument at det ikke har kostet liv, sier overlege Mads Gilbert.

FLY FORBANNET: Overlege Mads Gilbert mener flyambulansekrisen kunne vært unngått, og at den nye operatøren må ta regningen. Her med et ambulansehelikopter i 2012.  Foto: Terje Mortensen

nyheter

– Situasjonen er helt uforsvarlig og uholdbar. Denne krisen skulle aldri ha oppstått, nå har den vart i tre uker, sier Mads Gilbert til VG.

Han er overlege ved Akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Rødt-politiker i Tromsø og kjent fra TV-serien «113».

Beredskapen for luftambulansetjenesten har vært svekket, særlig i Nord-Norge, siden Babcock SAA overtok driften av ambulansefly i Norge 1. juli. Trening for piloter skulle ta to uker, men nå har krisetiltakene for luftambulansetjenesten blitt forlenget flere ganger, sist til 3. august.

  • To jetfly med svensk besetning og base i Kirkenes og Bodø
  • Forsvarets ambulansehelikopter med base i Kirkenes
  • Et jetfly med medisinsk personale med base i Billund i Danmark, med forbehold om ledig kapasitet

– Det kan ikke være sånn at kriteriet for et vellykket operatørskifte er at ingen dør, sier Gilbert.

Han lister opp problemer som forsinkelser, ubehag, kødannelse, bruk av ekstraressurser og helsepersonell midt i sommerferien. Men de verste konsekvensene av dårlig beredskap merker man ikke før det går skeis.

– Hvis målestokken er at du må slenge et lik på bordet, har vi flyttet grensene for hva som er akseptabelt veldig langt.

Knut Haarvik, kommunikasjonsrådgiver i Luftambulansetjenesten, kjenner seg ikke igjen i Gilberts beskrivelse av situasjonen.

– Dette er en uttalelse som er useriøs, og den får stå for Gilberts regning.

– Har holdt kjeft i over tre uker

Babcock, Luftambulansetjenesten og helseministeren har alle hatt to år på å planlegge overtagelsen, påpeker Gilbert.

– Nå har fagfolk i helsetjenesten, ikke minst i Nord-Norge, vært lojale og holdt kjeft over tre uker for å få til samarbeid med ny operatør. Når dette nå kan vare i ukevis, må vi si fra om at vi ikke kan akseptere det.

Gilbert har ikke uttalt seg om krisen før han gjør det nå, i VG og i et leserinnlegg i Nordlys. Denne uken har overlegen vært på vakt på Svalbard, og har selv kjent usikkerheten ved svekket beredskap.

Vi kan ikke tåle det mye lenger. Alle lokalsykehus og store sykehus har satt opp ekstra tiltak og vist stor tålmodighet overfor disse unngåelige problemene. De har overført pasienter, satt dem på vent, de har blitt fløyet i ambulansehelikopter, redningshelikopter og ambulansebil.

Haarvik i Luftambulansetjenesten mener tiltaksplanen virker.

– Alle pasienter som har hatt behov for hjelp har fått det. Dessverre har oppstartsutfordringene til ny operatør vart noe lenger enn det vi hadde sett for oss.

Haarvik mener det alltid har vært utfordringer med operatørbytter i ambulanseflytjenesten i Norge.

– Vi setter pris på at helsepersonell gjør sitt ytterste for å få til samarbeid med den nye operatøren i denne krevende innkjøringsperioden. De har bidratt til at tjenesten har fungert selv om det har vært krevede. Det skal de ha all ære for.

91 piloter fikk fortsette

Roger Solheim, mediekontakt i Babcock, gir minuttovertagelsen skylden for krisen. Den nye operatøren skulle være i drift klokken 00:01, 1. juli 2019. Selv ønsket de en annen løsning, men fikk ikke gehør hos myndighetene eller Lufttransport AS.

– Utfordringen for Babcock er at 91 piloter ønsket å fortsette og at alle de må gjennom en obligatorisk utsjekk på de nye flyene, sier han og fortsetter:

– Det tar lang tid fordi vi må trene pilotene etter hvert som de kommer på vakt. Vi sørget for at alle de kompetente pilotene fra Lufttransport fikk jobb i Babcock. Det regner vi med at også er Mads Gilberts foretrukne løsning.

Normalberedskap skulle vært på plass fra 1. juli, og forsinkelsene reiser spørsmål om anbudsprosessen, mener Gilbert.

– Tenk deg en legevaktlege i en kommune i Distrikts-Norge, som trenger ambulansefly for å få en pasient til sykehus. Legen kunne regne med at det kommer fly til avtalt tid, men nå må man ringe mange telefoner og improvisere.

En legevaktlege vil ta kontakt for å bestille ambulansefly på samme måte som før, mener Haarvik.

– Babcock må betale

Gilbert mener at bruk av andre helikoptre, fly og ambulansebiler svekker den nasjonale beredskapen.

– Det er altså nødvendig for regjeringen å innløse avtaler som er ment til å løse nasjonale krisetilstander, som bruk av militære helikopterressurser til sivile akuttoppgaver.

Haarvik i Luftambulansetjenesten er ikke enig.

– Dette er vanskelig å forstå at Gilbert kan mene. Ekstra tiltak har tvert om gjort at det periodevis aldri har vært så god beredskap.

Luftambulansetjenesten har anslått at krisetiltak mens Babcock gjennomfører pilottrening kan koste 15 millioner kroner. Dette var før leie av ekstra fly og et militært helikopter, ble forlenget. Babcocks anbud var det billigste, men måtte se seg slått på kvalitet.

– Dette er gjort med fullt overlegg. Det hviler et stort og tungt ansvar på helseministeren og den sittende regjeringen. Hvis de våger seg på å få helseforetakene til å betale for det, da blir det storbråk. Babcock må betale, sier Gilbert.