Debatt

Spillet om jernbanen i Nord-Norge

nyheter

For seks uker siden var det en fantasi for særinger å se for seg at Nord-Norgebanen skulle bygges.

De som har fulgt temaet en stund vet at interessen har vært begrenset til Jernbaneaksjonens informasjonsmøter på Fauske, med tyve mennesker til stede, og ellers kun til situasjoner med overdrevne mengder øl. På bare seks uker har hele grunnlaget for diskusjoner om infrastruktur i Nord-Norge imidlertid endret seg. Stadig flere ser at Nord-Norgebanen ikke bare er en mulighet – den er en nødvendighet.

Det er i denne situasjonen at jernbanedirektør Kirsti Slotsvik går ut og sier at Nord-Norgebanen trolig blir langt dyrere enn Jernbanedirektoratet har stipulert i sin utredning. Slotsvik understreker vanskelighetene med dype fjorder og høye fjell. Hun sier også at det er «samiske interesser på stort sett det meste som går i åpent landskap».

Slotsvik er sjef for Jernbanedirektoratet som har gjort utredningen hele Norge har diskutert siden 1. juli, så det er åpenbart at hun har en egeninteresse av å forsvare dokumentet. Problemet er at diskusjonen har bevegd seg langt forbi dette utgangspunktet. Mange har analysert utredningen, og påpekt dypt problematiske forutsetninger som påvirker både kostnadsbildet, klimaeffekt, størrelsen på naturinngrep og mye annet.

Etter som diskusjonen har rast, har parti etter parti falt på plass, og i mer eller mindre forpliktende formuleringer uttrykt støtte til en videre utredning. Gullstandarden er en konseptvalgutredning (KVU). Den tar for seg alle spørsmål fra bunnen av, og kan se på f.eks. om banen kan bygges på pilarer, hvor stor hastigheten kan/bør være, hva man kan gjøre for å unngå negativ påvirkning på miljø, reinbeiter, artsmangfold og mye annet. Alt tyder på at Stortinget vil vedta å igangsette en KVU, men hvem skal gjennomføre den?

Når et direktorat, eller en hvilken som helst annen faginstans har avlevert en utredning er det tid for å holde kjeft og avvente politisk behandling. I stedet går altså Slotsvik ut og underkjenner sin egen utredning ved å si at «prisen utredningen stipulerer er for lav». En slik uttalelse fremstår som helt åpenbart mer politisk enn fagmessig, og dette reiser et spørsmål mange av oss har stilt oss helt siden vi leste utredningen: Er Jernbanedirektoratet egentlig egnet til å utføre en slik utredning? Ingenting tyder på det.

For det første har de en historie å forsvare, og vi vet at lukkede fagmiljøer ofte binder seg til masta og insisterer på at de hadde rett sist. For det andre hadde den utredningen de la fram 1. juli så åpenbare mangler at det er grunn til å stille spørsmål ved fagligheten til Jernbanedirektoratet. For det tredje er Jernbanedirektoratet underlagt Samferdselsdepartementet, som er ledet av en samferdselsminister Jon Georg Dale som avviste byggingen av Nord-Norgebanen før utredningen var ferdig, og for det fjerde er direktoratet ledet av en direktør som nå altså har inntatt en utvilsomt politisk rolle.

Konklusjonen må være at når Stortinget til høsten vedtar en KVU, må den gjennomføres av en uavhengig instans. Det finnes mange svært kompetente fagmiljøer å velge mellom utenfor landets grenser. I motsetning til Jernbanedirektoratet vil de kunne vurdere Nord-Norgebanen uten å skjele til effekten en bygging vil ha på budsjetter, fremtidige prioriteringer, tidligere inngåtte avtaler med Bane NOR osv.

Disse fagmiljøene opererer internasjonalt, og er derfor også godt kjent med ulike teknologivalg, alternative byggemåter, måter å organisere bygging på osv. Disse fagmiljøene opererer dessuten i konkurranse med andre miljøer, og kan derfor forventes å ha en grad av profesjonalitet i forhold til oppdraget som Jernbanedirektoratet ikke ser ut til å levere. Konklusjonen er åpenbar, og bør bli en forutsetning for debatten fremover: For å unngå en politisk styrt prosess kan vi ikke gi Jernbanedirektoratet oppdraget med å gjennomføre en KVU.