Fra sidelinja

Verden går egentlig ganske bra

Menneskeheten har gjort enorme fremskritt de siste 300 årene.

VITENSKAP: Mindre barnedødelighet, høyere levestandard og lengre levetid, skyldes i stor grad vitenskapen, argumenterer Jonas Stein.   Foto: GORM KALLESTAD, SCANPIX

nyheter

På alle områder som helse, trygghet, fred, kunnskap og lykke har det vært en fantastisk utvikling, ikke bare i vestlige land, men over hele jordkloden. Samtidig insisterer religiøse, politiske og kulturelle pessimister på at systemet har feilet og at det må ødelegges for å bygge opp noe nytt. Hvordan er dette mulig?


Kommentar:

Tiden er inne for et bilfritt Tromsø sentrum

Vi kan pusse opp, renovere og oppgradere så mye vi bare vil i sentrum. Men det viktigste grepet vi kan ta for å skape en trivelig og god bykjerne er å sette folk i sentrum – ikke biler.


Dette er ikke et uforbeholdent innlegg om at alt er perfekt. Det er store utfordringer knyttet til blant annet klimaendringer og ulikhet. Men før man går løs på utfordringene, kan det være lurt å se vårt samfunn i perspektiv og hva som er årsakene til at vi har lyktes så godt.

SPALTIST Jonas Stein  Foto: Ronald Johansen / iTromsø

Harvard-professoren (og æresdoktor på UiT – Norges arktiske universitet) Steven Pinker skriver i sin nyeste bok, «Enlightment Now», at det er takket være opplysningstidens ideer om fornuft, vitenskap, humanisme og markedsøkonomi at menneskeheten har nådd de enorme fremskritt som man har gjort de siste hundre årene. For å dokumentere dette bruker Pinker den viktigste vitenskapelige metoden; han samler informasjon og teller den.

I et over hundretalls grafer (sterkt inspirert av den avdøde svenske professoren Hans Rosling) viser han at det er ingen tvil om at barne- og barseldødeligheten er gått sterkt ned over store deler av verden, levestandard og velstand er gått opp, omfanget av voldelig død er forholdsvis langt sjeldnere enn i tidligere tider. Analfabetismen har falt dramatisk over hele verden og utdanning og kunnskap har gitt muligheter for vekst og utvikling i en rekke land. Ble du født for 100 år siden i Nord-Norge hadde du kortere forventet levetid enn i nesten hvilket som helst land i verden i dag.


Lørdagskåseriet

Kjære Leonid

Et kåseri om ekte kjærlighet mellom bil og menneske.


Mye av denne fremgangen er takket være vitenskapen. Nettsiden http://scienceheroes.com/ har samlet oversikt over menneskeliv som er reddet takket være vitenskapen. Hvor ofte har du tenkt på Karl Landsteiner? Han ble tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1930 for sin oppdagelse av AB0-systemet, vår viktigste blodgruppeinndeling.

Sammen med Alexander S. Wiener lyktes han å identifisere Rh-systemet i 1937. Dette har ført til at over 1 milliard menneskeliv er blitt reddet. Koppevaksinen til Edward Jenner har reddet 530 millioner menneskeliv. Polio- og meslingvaksinen til blant annet John Enders og Ann Holloway (m.fl.) har reddet 120 millioner menneskeliv.

Å anerkjenne den menneskelige fremgangen er også viktig for de forskerne som kritiserer deler av samfunnsutviklingen. Den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty som er kritisk til de voksende ulikhetene interne i spesielt de vestlige land, starter sin nye bok Capital et Idéologie med å understreke at den menneskelige fremgang har vært udiskutabel de siste århundrene.

Piketty er samtidig sterkt kritisk til det han kaller fremveksten av hyper-ulikhetene fra 1980-1990-tallet og ideologiene som rettferdiggjør dem. For Piketty er det kunnskap, utdanning og likhet, ikke bare privat eiendomsrett, som har ført til den økonomiske utviklingen og det menneskelige fremskritt.


Fra sidelinja:

Det fjollete ved det forflatede

Jeg har ingen forståelse for hvordan en presumptivt voksen person i VGs redaksjon skal kunne konkludere med at det er greit å referere til utenriksminister Ine Eriksen Søreide som UD-Ine. Det er respektløst og barnslig.


Spørsmålet er også om fremskrittene er bærekraftig? Det er ingen tvil om at de menneskeskapte klimaendringene er en enorm utfordring for menneskeheten. Allerede nå er det klart at menneskene må gjøre betydelige endringer og tilpasninger i vår levemåte. Samtidig er kanskje menneskets aller beste egenskap at vi er så utrolig tilpasningsdyktige og at vi har verktøy, mye takket være vitenskapen som klarer å løse store problemer.

Da forskere på 1980-tallet fant ut at hullet i ozonlaget over Antarktis høyst sannsynlig skyldtes menneskenes utslipp av ozonnedbrytende gasser (klorfluorkarbon ofte fra kjøleskap) og haloner, ble det fra 1989 satt i verk en internasjonal avtale, Montreal-protokollen, der land forpliktet seg til å slutte å bruke ozonnedbrytere gasser. KFK-gasser som drivgasser i spraybokser ble forbudt i Norge allerede i 1991, men importen av halon til Norge opphørte helt først i 1994, og av KFK i 1995.


Fra sidelinja:

«De grundigste kritikerne er ofte de hjemkomne gamle tromsøværingene som kommer hjem igjen med falkeblikkene sine og gransker hver stein og hver tue for å finne en feil»

Spaltist Herman Kristoffersen tar et oppgjør med gamle tromsøværinger som flytter tilbake til byen og klager på tingenes tilstand.


Forbruket av ozonreduserende stoffer i Norge sank med mer 99 prosent fra 1986 til 2004. Andre land har hatt en tilsvarende utvikling. I 2017 opplyste NASA at hullet var tilbake på 1988-nivå, etter å ha vært på sitt høyeste i 2000. En samme type tilnærming med vilje til å fase ut fossil energi er det som skal til for å stoppe klimaendringene.

Alt kommer ikke til å fikse seg av selv. Det kommer til å være krevende endringer med omkostninger for individer og samfunn, men kombinasjonen av vitenskap og menneskelig samarbeid og tilpasningsevne har tidligere vist seg å være en suksess. På mange områder går verden egentlig ganske bra, selv om det fortsatt er flere områder hvor det kreves forbedringer.