Kommentar:

Kreativ og spennende ansvarsfraskrivelse

Gunhild Johansen (SV) mener at kuttene administrasjonen foreslår ikke er «spennende» eller «kreative» nok. Det er oppsiktsvekkende og helt vanvittige uttalelser.
nyheter

Etter valget lovet Ap, Sp, SV og MDG mer makt og ansvar til kommunepolitikerne. Utvalgene i kommunen skulle få mer makt, og det ble sågar varslet at posisjonen vil gi utvalgene instruksjonsmulighet overfor administrasjonen. Budskapet har ikke vært til å ta feil av: Det skulle være nye tider i Tromsø-politikken.


Helse- og velferdsutvalget vil ha mer kreative kuttforslag

Det nye helse- og velferdsutvalget i kommunen mener at administrasjonens forslag til kutt er «lite kreativt og uspennende».


Men knappe halvannen måned tok det fra valget var gjennomført, før lovnader om ansvar var glemt, og posisjonen igjen legger alt ansvar for kommuneøkonomien over på administrasjonen.

Mandag behandlet det nye helse- og velferdsutvalget Økonomirapport to. Den viser at kommunen ligger an til å bruke 137,7 millioner kroner mer enn budsjettert på drift. Merforbruket ligger i år som i fjor an til å bli størst i pleie- og omsorgssektoren – hvor prognosene tilsier at de vil bruke 64 millioner mer enn budsjettert.


Kommunestyret:

Ville utsette budsjettdebatten - fikk nei

Opposisjonen i kommunestyret ville utsette behandlingen av kommunens budsjett og økonomiplan til etter at de nye kommunestyrerepresentantene samler seg i oktober. Det fikk de blankt nei for.


Skulle budsjettet komme i balanse måtte kommunen ha kuttet 20 prosent av kostnadene i sektoren, tilsvarende 500 stillinger fra og med september. Derfor bør det være innlysende for alle og enhver at det er snakk om store og ubehagelige kutt vi har i vente.

Med unntak av den nye lederen i helse og velferdsutvalget, Gunhild Johansen. Hun avviser kuttforslagene fra administrasjonen med begrunnelse om at de ikke er «konsekvensutredet» godt nok. Men konsekvensene er klare. Kutt i millionklassen kommer til å gå ut over enkelte brukere og ansatte. Det finnes ikke andre måter å gjøre store kutt på.

Og jo lengre man går uten å kutte, jo hardere vil det merkes. Da nytter det ikke legge hele sin lit til at omstillingsarbeid på sikt vil føre til bedre og mer effektiv organisering. Samtidig har hele kommunen, og særlig pleie- og omsorg, vært i konstant omstilling de siste ti årene, uten at man har sett noe til resultatene.

Dette begynner å bli en kjent melodi: Administrasjonen blir bedt om å snu hver stein, og å gjøre tøffe kutt for å få budsjettet til å gå i balanse. Når de så leverer som bestilt reagerer politikerne med sjokk og vantro, og utvanner kuttforslagene til det ugjenkjennelige.


Pleie- og omsorg må nok en gang få ekstrabevilgninger:

Dette er kuttene som skal spare inn 90 millioner hos pleie- og omsorg

Pleie- og omsorgssektoren vil ikke klare å spare nok penger til neste år. Derfor må øvrige sektorer i kommunen ta regningen. Igjen.


Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor SV har berøringsangst for kutt i pleie- og omsorgssektoren. Kutt for utsatte og sårbare grupper oppleves som et svik, særlig for et parti som er så opptatt av svake grupper. Ingen politikere går inn i politikken for å gjøre livene verre for andre. Men det er ikke å komme unna at Tromsø kommune bruker mer penger enn hva vi har, og det kan ikke fortsette.

Det mest oppsiktsvekkende med SVs behandling av saken er likevel ikke at de etterlyser spennende og kreative kutt, eller at de ikke synes administrasjonens forslag er utredet godt nok. Men at de sjøl kontant avviser noe form for ansvar for å få skuta på rett kjøl.

På spørsmål fra iTromsø om hun ikke kan fremme egne forslag etter nok en gang ha sablet ned administrasjonens forslag, svarer Johansen eplekjekt og bekymringsfritt:

– Det er ikke vår oppgave. Vi er politikere, og vi skal forholde oss til administrasjonens forslag – som jeg mener mangler faglige vurderinger av konsekvensene.

Det er en så eklatant ansvarsfraskrivelse at man nesten må håpe at det dreier seg om en forsnakkelse eller en misforståelse.

Hvis dagens posisjon politiske ansvar skal begrense seg til å sitte passive og vende tommelen opp eller ned til administrasjonens forslag, som en lokal utgave av Julius Cæsar, bare uten ambisjonene, så er det uforståelig at de samtidig skjenker seg sjøl stadig rausere lønnsbetingelser.

Da har vi i vente en forkvaklet, ny politisk hverdag hvor politikere skal være smaksdommere og vurdere om administrasjonens kutt er «kreative» og «spennende» nok – heller enn å sjøl ta politisk ansvar og gjøre tørre å føre en upopulær, men ansvarlig politikk.

Kutt er ikke spennende, men ubehagelig, upopulært, og vondt. Det rammer brukere, det rammer de ansatte, og er alvorlig for dem som blir påvirket. Da hjelper det ikke om kuttene er aldri så spennende eller kreative.