Giftstoffer i 30-åringer halvert på 30 år viser Tromsøundersøkelsen

Blodprøver fra Tromsøundersøkelsen og Kvinner og kreft-studie viser at miljøgifter med lang levetid i kroppen er i kraftig tilbakegang.

SKADELIG: Forskerne registrerte i 2000 dramatiske økningen i deformasjoner hos Svalbard-røye som er utsatt for PCB-forurensning i et forsøk ved NTNU i Trondheim. Smolten på bildet har kraftige ryggmargsdeformasjoner. Foto: Jan Sand, NTNU / SCANPIX 

nyheter

Denne saken ble først publisert høsten 2018.

Midt i all oppmerksomhet rundt miljøgiftet, har forskerne avdekket flere gode nyheter.

– Her er det viktig å bruke riktige ord. Det blir flere miljøgifter. Cocktailen er mer sammensatt enn den var for 30 år siden, og vi vet ikke hvordan summen av alt slår ut. Den gode nyheten er at flere av de nye stoffene ikke er like tungt nedbrytbare. Nivåene av tungt nedbrytbare stoffer i mennesker er gått ned med 60–70 prosent i Norge siden 1986, sier Torkjel M. Sandanger, professor ved institutt for samfunnsmedisin på UiT og seniorforsker ved Norsk institutt for luftforskning.

LES OGSÅ: Forskerens råd for å unngå miljøgifter i kroppen: – Ikke kjøp nye møbler og dropp oppussingen

Misforstått effekt

Trodde du at miljøgift akkumuleres i kroppen slik at du blir mer «giftig» med alderen? Ifølge Sandanger viser forskningen at dette kan være feil.

– Dersom vi tar et øyeblikksbilde i Tromsø i dag, er det de eldste som har høyest nivå av de tradisjonelle miljøgiftene. Man har antatt at jo eldre du blir, desto mer får du. Vi har påvist at nivåene har blitt lavere og lavere, også hos eldre. Mengden stoffer vil gå nedover, men i øyeblikksbildet har de eldste mest. Man har dermed antatt at nivåene blir høyere med alderen, noe som ikke trenger å være tilfelle.

Forbud har virket

Med økt fokus på skadevirkningene fra miljøgift, har også forbudene mot stoffene kommet gjennom internasjonale konvensjoner.

– Reduksjon av utslippene har hatt mye å si for at nivået går ned med tiden. For eksempel har man vært redde for at barn i mors liv skal eksponeres for miljøgift. Vi har vist at en norsk 30-åring har fått lavere nivåer miljøgift siden 1980. En nedgang på 60–70 prosent er betydelig, sier Sandanger.

Professoren viser også til to typer fluorerte stoffer som ble faset ut av produksjon i 2001.

– Målinger fra 2007 viser at mengden av dem i kroppen var gått betydelig ned. For de fluorerte stoffene PFOS og PFOA er nivåene ennå høye, men vi ser en nedgang fra 2003. Andre flurorerte stoffer øker, men har ennå lave nivåer i mennesker. Hovedbekymringen ligger nok ved at pefluorooktasulfonat, PCB og DDT tar lang tid å få ut av næringskjeden. Mange andre stoffer har kortere nedbrytning. Slutter man å produsere dem, vil de ikke være i blodprøven til noen om en måned.

– Spis fisk

Fisk er trolig sunnere nå enn for 30–40 år siden. Årsaken er den nevnte nedgangen i tradisjonelle miljøgifter. Det finnes imidlertid fisk som ikke friskmeldes ennå.

– Kveita er litt spesiell siden den lever mye på bunnen. Det er en fisk som blir gammel og stor. Den lever høyt i den marine næringskjeden. Om du målte en hundrekilos kveite fra 1970, samt en kveite fisket nå, ville nivåene være lavere på den sistnevnte, men nivåene ville fortsatt være høye, forklarer Sandanger.

I tillegg til storkveita, er det også andre ting du bør unngå et høyt inntak av.

– Måseegg har de høyeste nivåene, fordi måsen er høyt i næringskjeden. Om du måler næringsinnhold mot miljøgift, kommer måseegget dårlig ut.

Eksporterer gift til Afrika

Internasjonale utslippsforbud og lavere giftnivåer i folk og fisk er gode nyheter for folk i Tromsø.

Flere steder i verden øker imidlertid mengden forbudte giftstoffer.

– Ved kysten av Vest-Afrika er det målt en økning i miljøgift. Vi har for eksempel eksportert mengder med PCB til Sentral-Afrika. Det vises på luftmåling. Årsaken er at vi har eksportert elektronisk avfall til fattige land. Dermed tar det lenger tid før internasjonale krav på nye varer får innvirkning der, utdyper Sandanger.