Minstepensjonist Kristian fikk Raushetsprisen: – Det er et grunnleggende verdighetsproblem i samfunnet

Kristian Aagaard (62) er uføretrygdet og minstepensjonist. Han har i over åtte år jobbet som frivillig på kafeen Virkelig, og laget suppe til de vanskeligstilte hver fredag. Nylig vant han Raushetsprisen for sitt brennende engasjement.

Grete Wilsgaard daglig leder i jobbzone, og Kristian Aagaard vinneren av prisen.   Foto: Frida Amalie Sundberg

nyheter

Raushetsprisen deles ut hvert år til ildsjeler i lokalsamfunnet av Jobzone. Vinneren får 10.000 kroner, og kan bli med i landskonkurransen om 100.000 kroner.

Grete Wilsgaard som er daglig leder for Jobzone, forteller de ble enstemmig enig om at Aagaard var den rette vinneren.

– Han har et brennende engasjement for det han gjør. Det er uselvisk arbeide for mennesker som er i vanskeligstilte situasjoner. Vi er imponert over hans kapasitet til å bidra til at andre får en bedre hverdag, sier Wilsgaard.

Når Aagaard får tildelt pengene sier han at noe skal brukes på et nytt headset, men også gi datteren sin en sum med penger.


Stiller opp for kreftsyke Elisabeth

Mens den kreftsyke filmskaperen Elisabeth Rasmussen får oppløftende nyheter fra legen sin i New York, stiller familie, venner og støttespillere opp i Tromsø for å få inn penger til den rådyre behandlingen.


Frivillig i mange år

Aasgaard har vært frivillig i mange år, og tilbringer nesten hver dag på kontoret sitt. Råvarene han trenger til suppen får han gratis av lokale leverandører, og han har fått med flere frivillige på laget. Han mener de vanskeligstilte ofte blir umyndiggjort og får for lite hjelp av staten.

– Det er givende å jobbe som frivillig, min mor sa alltid «hvis du er i tvil, ta de svakeste sitt parti». Min mor har mye av æren for mitt engasjement, sier han.

Aagaards sterke engasjement kommer godt fram når han snakker om situasjonen til de vanskeligstilte i Tromsø, han synes de behandles dårlig. Han mener kommunen må ta mer ansvar, og bygge flere boliger. Husene bør de plassere i vanlige nabolag, slik at det ikke blir «ghettoer», sier han.

– Det er flere hjemløse i Tromsø. Mange vandrer ute i de kalde gatene om nettene og fryser. De tør ikke legge seg ned å sove. Når de kommer på kafeen om morgenen er de utslitt, de får noe varmt å drikke, så slokner de rett etterpå. Jeg tror de føler på en trygghet inne hos oss, sier han.


Mistet sønnen Andreas (23) for et år siden – arrangerte markering for bedre beredskap og større åpenhet rundt selvmord

Hundrevis av mennesker stilte opp på Stortorget for å gå i fakkeltog mot tabuforventninger og økende selvmordstall.


Aasgaard mener rusmisbrukere blir stigmatisert, og behandles som de nederste på rangstigen i samfunnet.

– De blir behandlet som om de er en trussel mot alle andre, noe de ikke er. De burde ikke bli behandlet som kriminelle, men bli behandlet for avhengigheten sin. Det er et grunnleggende verdighetsproblem i samfunnet som fører til et utenforskap.


Vil gi gatemagasinet Virkelig fast post på budsjettet med rundt 500.000 i årlig tilskudd

Siden oppstarten i 2005 har Virkelig mottatt 2,2 millioner kroner i tilskudd fra kommunen. Nå ønsker Erlend Svardal Bøe (H) at gatemagasinet skal slippe å søke om penger hvert år.


Nominert av en venn

Han ble nominert til prisen av hans venn, Tone Enga. Hun beskriver han som en engasjert mann, som gir mye til de vanskeligstilte uten å forvente noe tilbake. I tillegg til å være frivillig på kafeen, reparerer han pc-er til flyktninger, og hjelper til med distribusjon og salg av bladet «Virkelig». Bladet koster 50 kroner og selgeren tjener 25 kroner på det.

– Det triste er at nesten ingen kjøper bladet lengre. De som selger bladet er mennesker som lever i fattigdom, er psykisk syke eller personer som daglig inntar medisin for å overleve, altså narkotika. De som selger bladet ønsker en vei ut av det, og prøver, sier han.


Reagerer på oppførselen til Virkelig-kunder: – Undergraver vår virksomhet

Stadig flere som kjøper gatemagasinet Virkelig, gir magasinet direkte tilbake igjen til selgeren. Redaktør i magasinet, Alf Krogseth, kaller det misforstått snillhet.


Selv om få kjøper bladet, sier han at flere er flinke til å bidra på andre måter. Det er mange som donerer klær og gaver til dem, som de gir bort gratis.

– Det er mye som kan forbedres i rusreformen, men jeg tror den har bidratt til å endre noen av holdningene folk har til rusmisbrukere. Folk jeg aldri trodde kom til å hjelpe til, har donert både klær og gaver.


Rasfaste Jøvik-innbyggere mener veientreprenør bryter kontrakt:

Frivillige samlet inn førstehjelpsustyr og startet beredskapsgruppe, men de kommer seg ingen vei fordi det ikke er strødd

Entreprenøren forplikter seg i kontrakten til å ha strø- og brøytebil stående nord for ura i tilfelle veien sperres av skred, men nok en gang er tre mil vei ukjørbar.


Aasgaard tror kafeen og den ukentlige suppemiddagen bidrar til et fellesskap for de vanskeligstilte i byen. Han kommer til å fortsette med det i mange år til, og setter pris på en oppmerksomhet for hans frivillige arbeid.

– Mange av dem spiser ikke middag, og hvert fall ikke i et fellesskap. Det blir alltid mat-ro når de sitter og spiser, og de er flinke på å gi tilbakemeldinger på at maten er god, sier han.


Holder innsamlingsaksjon for dem som ble rammet av brannen: – Folk har mistet det lille de hadde

Gatemagasinet Virkelig samler inn klær som de gir videre til beboerne i Grønnegata 103.