DØGNET RUNDT: Den nye fabrikken til Calanus på Sortland skal produsere olje fra raudåte 24 timer i døgnet. Snorre Angell håper de skal kunne teste anlegget etter nyttår.  Foto: Jan Harald Tomassen

Satser 170 millioner på fabrikk – men råstoffet er omdiskutert

Tilsynelatende så liten at den kan gå for å være et rusk. Likevel satser Sortland-selskapet 170 millioner for å bygge verdens første fabrikk for å lage olje av skapningen. Men fangsten av raudåte er lang fra konfliktfri.

Egentlig har Calanus, som selskapet heter, fremstilt produkter fra raudåte siden 2002. Men det har de hele tiden gjort kun på åte fanget på en forskningskvote.

Men havforskerne har nå konkludert med at det kan fanges opptil 254.000 tonn i året. Fabrikken på Sortland er dimensjonert for 10.000 av disse. Hvor mange raudåter det blir har daglig leder Snorre Angell ikke regna på.

– Men det er uansett en stor ressurs, og for tre år siden konkluderte vi med at dette kan det lages industri av, og grunnlag for å bygge egen fabrikk, forteller Angell.

Hittil har selskapet produsert oljen på Nofima sitt forskningsanlegg i Kaldfjorden utafor Tromsø.

Nå jobbes det på spreng på industriområdet utafor Sortland sentrum for å montere tanker og maskiner. Det kobles rør og installeres utstyr.

Snorre Angell kan bare inspisere at arbeidet holder tidsplanen.

– Planen er at vi skal være klar til å testkjøre anlegget etter nyttår, forteller han.

Utfordrende bransje

Oljen fra det bitte lille krepsdyret som lever i havet brukes som kosttilskudd. Ifølge Angell viser forsøk at oljen kan ha en positiv effekt på fettforbrenning, være betennelsesdempende og muligens også stimulere insulinproduksjon.

Men Snorre Angell erkjenner at det er et mangslungent marked de vil ta sin del av.

– Det er vanskelig for forbrukerne å orientere seg, og det er mange påstander om effektene av ulike kosttilskudd. Bransjen er utfordrende, sier han.

Likevel håper de å kunne forsyne verden med kapslene med en olje som de mener forsøk har vist dokumenterbar effekt. Og bedriften pakker og sender allerede kontinuerlig ut produktet til kunder som abonnerer på en jevnlig forsyning av røde kapsler.

ABONNERER: Annbjørg Mabel Sjøtun og barnebarnet Henning Oliver Sjøtun pakker kosttilskudd til abonnenter over hele landet.   Foto: Jan Harald Tomassen

Fanges med trål

Raudåte er ikke mer enn to-tre millimeter lang. Man fanger den ikke akkurat med verken garn eller line.

Det må derimot en ganske så finmasket trål til.

– Noen har en formening om at vi fanger mye annet i trålen. Men fisket foregår med bare 1 knops fart, og da rekker for eksempel fisk å svømme ut av trålen igjen. Erfaringsmessig er bifangst ikke et problem, sier Calanus-sjefen.

Han forklarer at siden krepsdyret er så lite, så er det også utviklet spesielle ekkolodd slik at det i det hele tatt er mulig å finne ut hvor den befinner seg.

– Med dette loddet klarer vi også å skille mellom åte og bifangst slik at vi kan høste målrettet, sier Angell.

Men er det noen som vil utføre dette fisket?

– Vi håper jo at fiskerne skal se dette som en mulighet i tillegg til annet fiske. Noe investering kreves, men ikke mer enn at det er overkommelig for de fleste kystbåtene. Fiskere er rasjonelle aktører og klarer vi å betale riktig pris for råstoffet vil nok interessen være der, mener Angell.

SAKTE: Raudåte fanges med trål, og fisket foregår med 1 knops fart.  Foto: Snorre Angell/Calanus

Omdiskutert fangst

Om fiskerne vil investere i utstyr for å fange dette lille krepsdyret er bare ett av usikkerhetsmomentene for den nye industrisatsinga i Vesterålen.

Det er til dels stor motstand mot at det skal høstes av arten som Havforskningsinstituttet har beskrevet som en av Norges viktigste marine ressurser.

I en felles uttalelse fra Norsk Ornitologisk Forening, Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Norges Kystfiskarlag kommer det sterk kritikk mot fangsten.

De frykter alle at fangst av raudåte vil ha store konsekvenser for økosystemet i havet. Blant annet peker de på at krepsdyret er viktig mat for fiskelarver som igjen sjøfugl er avhengig av.

– De ti siste årene har nedgangen for kystnære sjøfugler vært på 30 prosent og av de 28 marine sjøfuglartene som opptrer i norske farvann i løpet av året er 13 rødlistet, skriver de.

Også Fiskebåt, som er interesseorganisasjonen til havfiskeflåten, er kritisk til fangsten. Organisasjonen argumentere med at det er vanskelig å unngå bifangst, at raudåte er viktig i næringskjeden og at fangst dermed kan få konsekvenser for andre arter.

BITTELITEN: Slik ser raudåten ut. Den blir ikke større enn to-tre millimeter lang.  Foto: Terje van der Meeren, Havforskningsinstituttet

Mange millioner tonn

Men havforskerne mener fangst av det lille krepsdyret ikke får store konsekvenser for det øvrige livet i havet.

Forsker Cecilie Thorsen Broms forklarer på Havforskningsinstituttets egne sider at det hvert år vokser opp mellom 190 og 290 millioner tonn bare i Norskehavet.

– Dersom hele kvoten nå fanges, vil det utgjøre 0,1 prosent av produksjonen av raudåte i Norskehavet, forklarer hun.

Havforskeren mener dessuten at bifangst er et lite problem og at de har gode data både på hvor mye bifangst og hvilke arter raudåtefisket resulterer i.

– Effekten av raudåtefiske på andre arter er ubetydelig, konkluderer forskeren.

– Alt nytt er omdiskutert

Mellom store ståltanker, verktøy og utstyr som venter på å finne sin plass i den nye fabrikken er ikke Snorre Angell veldig bekymra med tanke på de kritiske røstene.

– Det er ofte slik at alt nytt gjerne er litt omdiskutert, men vi er trygge på det vi gjør, sier han. Prinsipielt er det liten forskjell på om man høster sei, sild, reker, torsk eller raudåte. Det viktige er at man får ei fornuftig forvaltning av ressursen, sier Angell.

Han legger til at det også er mange som uttrykker seg positiv til satsingen både blant fiskere og fra landsiden

– Det har faktisk vært interesse fra flere steder om etablering av denne fabrikken. Til og med fra Oppdal, forteller han.

Men nærhet til ei havn og fryseri var naturligvis helt nødvendig.

– Dessuten vi vil gjerne skape nordnorsk industri, bruke lokale aktører og bevise at det også går an å drive foredling i landsdelen. Vi er kanskje mest kjent for å ikke videreforedle det vi henter opp fra sjøen, sier han.

MILLIONSATSING: Snorre Angell foran nyfabrikken utenfor Sortland sentrum. Tilsammen satser selskapet 170 millioner kroner.  Foto: Jan Harald Tomassen