Jeg spurte arbeidsministeren i Stortingets spørretime om hvorfor regjeringa vil fjerne alenemødres mulighet for utdanning. De vil redusere overgangsstønaden fra tre til ett år.
Overgangsstønaden er helt nødvendig for å takle det den er ment som, nemlig en overgang i livet. Overgangen fra å være to voksne til å bli alene med barn, eller overgangen fra å være én til å bli mor med ansvar for flere enn seg selv, kan for mange innebære tøffe tider. Overgangsstønaden er nødvendig for å legge forholdene til rette for at barn kan vokse opp med en forelder med stabil og selvstendig økonomi, i stedet for at det å være alene med barn skal være ei fattigdomsfelle. Det er ingen tvil om at du må begynne i jobb raskere om stønad til utdanning forsvinner. Men sannsynligheten for å få en fast og full stilling om du verken har fullført utdanning eller har noe særlig arbeidserfaring, er svært lav. Det er svært vanskelig å leve på støtte fra lånekassa, selv med foreldretillegg. Overgangsstønad over tre år er viktig for at aleneforsørgere skal kunne skaffe seg utdanning, arbeid og en selvstendig økonomi.
Frp feirer et slags 25- årsjubileum i år. For 25 år siden gikk Frp-nestor Carl I. Hagen til angrep på alenemødre ved å si at «Alenemødre som ved uansvarlig livsførsel har seg selv å takke for at de har kommet i denne situasjonen, får i dag for mye hjelp fra det offentlige. En kvinne som for eksempel blir gravid i ung alder med flere menn og velger å bære fram barna, må selv ta konsekvensene». Nå er Frp i regjering, og fortsetter dette angrepet. Forskjellen er at nå har de makt til å frata kvinnene pengene – og mulighetene.
Regjeringa har sammen med KrF og Venstre to valg. Enten kan de parkere FrP-uttalelsen en gang for alle. Eller la Hagens harde utfall fra svunne tider få bli gjeldende politikk for landets aleneforsørgere. Skattelette til de rikeste smaker beskt når pengene ranes fra alenemødre.