23. august spurte vi om noen kjente seg igjen bildet vi brukte da. Du skal tro jeg fikk svar:

– Om noen kjenner til «denne veien»?!? Strandvegen! Nedenfor mot venstre er et lite gult hus som tante og onkel eide. Der bodde vi – mor, far og jeg – en tid før vi flyttet til Storgatbakken i byen, svarer Inger Johanne Jakobsen som bodde i området som lita jente.

Svaret kommer i et håndskrevet brev. Selvfølgelig.

– Kanskje opera?

– Videre sørover; et stort grått hus, der bodde familien Floer Jensen med to voksne sønner; Hans-Richard og Eric. Derfra hørte jeg ofte sang – kanskje opera? Det sies at det var Hans Richard som sang. Han reiste senere til Oslo, skriver Jakobsen som aldri fikk sett sangeren på grunn av et høyt tregjerde som skilte eiendommene.

foto
LYRISK TENOR: Dette bildet av Hans- Richard Floer Jensen brukte avisa da vi skrev om det celebre besøket i 1958.

Hans-Richard Floer Jensen dro videre fra Oslo til København, viser det seg i en artikkel i «Tromsø» 12. juli 1958. Da er han på besøk i byen igjen, nå som operasanger ved Den Kongelige Opera i København.

– Han sang en neapolitansk serenade til eget gitarakkompagnement, så man fullt ut kan forstå danskenes begeistring. Han eier en naturlig tenor, som er så sjelden at en benevnes italiensk tenor, ikke bare sjelden, men også noe av det vakreste i sitt slag, skriver Korn. Bratsberg i «Tromsø».

Oppdaget i badet

Floer Jensens sangtalent ble oppdaget av en nabo, «koloratursopranen» Lis Hartmann, som hørte den unge handelsskolestudenten synge på badet sitt i blokka i København. Deretter lurte hun ham opp til seg selv hvor en sangpedagog fra operaen ventet.

– Dommen lød på «lyrisk tenor», riktig italiensk i sitt naturlige leie og at han måtte ha tatt en masse undervisning før.

Noe han selvfølgelig ikke hadde.

– Stemmen har han utvilsomt arvet fra sin mor, Maren Floer, hun sang nemlig i unge år, konkluderer Bratsberg.

Etterkommer av Eidsvollmann

foto
HVOR VAR DETTE?: Strandvegen selvfølgelig. Bildet er gjengitt med tillatelse fra Perspektivet Museum.

Etter denne særegne introduksjonen til det danske operamiljøet, ble han «lurt inn bakveien» ved Den Kongelige Opera hvor han spilte i «Lohengrin», «Figaros bryllup», «Falstaff» og «Trubaduren». Han hadde allerede sunget på dansk fjernsyn, mens radioen sto på programmet etter ferien hjemme i Tromsø. I denne anledning stilte Bratsberg et betimelig spørsmål:

– Hvorfor ikke la ham få slippe til i lokalprogrammet over Tromsø når han er her og gjerne på riksnett?

Floer Jensen var sønn av disponent Johannes Jensen (1905–1956) og Maren Anne Floer (1904-2002). Gjennom hennes far var Hans- Richard en direkte etterkommer av eidsvollmannen Richard Floer (1767-1822).

Selv om Hans-Richard Floer Jensen var gift, fikk han aldri barn og ble senere skilt. Etter operakarrieren skal han ha arbeidet som meditasjonslærer. Både han og moren er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.

På dagens bilde ser vi en hyggelig passiar mellom naboene Johannes Jensen, Maren Anna Floer, Jakob Olsen og lille Inger Johanne.

– Jeg minnes det var lenge å stå i ro!, avslutter hun.