Det er ingen hemmelighet at det å være premenstruell kan være en heftig bølgedal, både fysisk og psykisk. Men nøyaktig hvordan dette påvirker kvinner finnes det lite forskning på.
Det skal Tina Pettersen Engseth gjøre noe med. Hun er doktorgradsstipendiat ved Idrettshøgskolen og forsker nå på hvordan menstruasjonssyklusen påvirker treningsprestasjonene til idrettsutøvere.
Lørdag var hun på plass i Rødbanken med et åpent foredrag, som en del av Lørdagsuniversitetet, som Universitetet i Tromsø arrangerer. I løpet av en time fortalte hun om den nyeste forskningen på bruk av hormonelle prevensjoner, menstruasjon og hvordan dette påvirker både trening og prestasjon.
Selv om Engseth forsker på idrettsutøvere, er hun tydelig på at forskningen har overføringsverdi for andre.
– Selv om forskningen min er idrettsrelatert, kan det også relateres til andre arenaer i hverdagen, på jobb eller i skolen. Dette er veldig overførbart, sier hun.
Ett av hennes funn er at prestasjon påvirkes av hvor man er i syklusen. Hun anbefaler alle å følge med på seg selv og sin egen form.
– Folk kan gjøre research på seg selv og undersøke hvordan man påvirkes fysisk og mentalt gjennom syklusen. Man kan for eksempel loggføre dagsform, plager, humør og søvn. Ved å kartlegge dette kan man få god oversikt og dermed mulighet til å tilpasse hverdagen ved behov, sier Engseth og utdyper:
– Er det dager man kjenner er tunge, kan man tillate seg å ta det mer med ro eller gi seg selv fri, om mulig. Har man derimot store plager som går ut over livssituasjon, bør man oppsøke hjelp, sier Engseth.
Må følge med på hva som er normalt for en selv
I foredraget trakk hun også fram bruken av hormonell prevensjon, som p-piller, p-stav eller spiral. Ifølge Engseth er det mange fordeler ved å bruke dette, men for noen kan det by på utfordringer.
– Hormonell prevensjon kan bidra til å redusere plager. Samtidig bør man være oppmerksom på eventuelle negative bivirkninger. Om man vet hva som er normalt for seg selv før man begynner på prevensjon, kan man være bedre rustet til å oppdage eventuelle bivirkninger, sier Engseth og legger til at også her må man følge med på egen helse.
– Man må rett og slett forske litt på seg selv for å lære seg bedre å kjenne. På den måten kan man se om det bør gjøres noen tilpasninger for sin egen del.
Kjenner seg igjen
Oda Bygdnes, Inga Røstvold og Emma Lillevik var alle til stede på foredraget. De synes det var interessant og oppklarende.
– Jeg synes det var interessant at hun hadde gjennomført en spørreundersøkelse som så på idrettsutøvere fra utholdenhetssport og hvordan de presterte ulikt i syklusen sin. De gjorde både objektive og subjektive mål, for eksempel om de følte seg slapp eller hadde symptomer før, under eller etter menstruasjonssyklus, sier Bygdnes og legger til:
– Dessverre forteller hun at vi vet veldig lite. Og det er veldig lite data som støtter det de rapporterer. Men subjektivt så rapporterer de om at de føler seg trøttere i forkant og litt i etterkant og under menstruasjon.
– Opplever du det samme?
– Ja, jeg vil faktisk si det, sier Bygdnes.
Røstvold og Lillevik sier seg enige. De driver alle med utholdenhetssport som crossfit, roing og svømming. Foredraget har gjort dem mer bevisst på hvordan deres egne prestasjoner kan henge sammen med menstruasjon.
– I slutten av menstruasjonssyklusen slapper kroppen mindre av. Det kan gå ut over prestasjonen hvis du har dårlig søvnkvalitet. Det er noe å huske på, sier Lillevik.
Vet for lite om prevensjon
Bygdnes, Røstvold og Lillevik synes foredraget hadde interessante observasjoner om prevensjonsmidler.
– En annen ting forskeren fikk veldig tydelig fram, var at det mangler forskning på hormonell prevensjon. Nå oppfordres alle til å gå på langtidsvirkende preparater som p-stav eller hormonspiral. Der er det nesten ingen forskning på hvordan disse påvirker kroppen. Det er ganske interessant, med tanke på det er det alle blir anbefalt, sier Røstvold.
Selv om det er gode grunner å gå på disse preparatene, mener hun man burde være obs på at man egentlig vet lite om disse. Da er det viktig å følge med på egen helse.
– Er det noe som uroer deg?
– Nei. Grunnene til å gå på prevensjon er bedre enn grunnene til å ikke gå på det. Det er gode anbefalinger, men man burde være obs, sier Røstvold.