Det viser tall fra Statnett og NVE.
Strømprisene har vært skyhøye den siste tiden. Og regjeringens tiltak som skulle bedre forsyningssikkerheten – og være på plass «i god tid» før vinteren – kommer nå først til våren.
I mellomtiden somler ikke de norske strømprodusentene med å tappe ned vannmagasinene og selge strømmen til utlandet:
Hittil i 2023 har Norge netto eksportert 18,4 terawattimer strøm. I samme periode i fjor var tallet 12,0.
En terawattime er en milliard kilowattimer. Netto eksport er tallet du får når du først ser på hvor mye strøm Norge har eksportert, og deretter trekker fra hvor mye vi har importert.
– Er urolig
Netto eksport av strøm er altså 53 prosent høyere i år enn i fjor.
En av årsakene til at vi eksporterer mer, er at den nye englandskabelen først kom i full drift i mars i fjor. Andre årsaker er mye nedbør og høye priser.
På sensommeren i år regnet det uvanlig mye i Sør-Norge, og flere av strømregionene hadde rekordmye vann i magasinene.
Denne bufferen er nå for lengst borte: Fyllingsgraden i vannmagasinene er nå fem prosentpoeng lavere enn i tilsvarende uke i 2022.
Frps energipolitiske talsmann, Marius Arion Nilsen, mener tallene er urovekkende. Han frykter bunnskrapte magasiner.
– Det er grunn til å være urolig og bekymret når vi nå har et dårligere utgangspunkt enn i fjor. Den ukritiske eksporten er ikke gjennomtenkt, mener han.
Nilsen viser til at Frp har foreslått å begrense krafteksporten når fyllingsgraden er lavere enn normalt slik at man er sikret nok kraft gjennom vinteren og muligens noe lavere priser.
– Jeg frykter at krafteksporten vil fortsette for fullt og at magasinene vil bli bunnskrapt mot slutten av vinteren samtidig som prisene går motsatt vei – til himmels.
– God forsyningssikkerhet
Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) er langt mer optimistisk.
– I fjor sommer var vi i en situasjon der vi risikerte rasjonering av strømmen på senvinteren – det er ikke en bekymring vi ser nå, skriver han i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.
Da var magasinfyllingen lav gjennom sommeren og høsten samtidig som kraftsituasjonen i Europa var svært usikker.
– I år har det vært annerledes. Mye nedbør gjennom sensommeren og høsten og høy magasinfylling, gjør at vi har god forsyningssikkerhet. Energisituasjonen i Europa er foreløpig bedre enn fryktet. Dette kommer også til uttrykk i de langsiktige strømprisene som markedsaktørene legger til grunn for starten av 2024, som er betydelig lavere enn i fjor, skriver Aasland.
– Produserte som bare rakkeren
Heller ikke kraftanalytiker Olav Botnen i Volt Power Analytics er bekymret for at vi får en ny vinter med krise-priser.
– Nei, vi har importmuligheter. Det er ikke alarmerende lite vann og med mildvær i vente blir det ikke så mye eksport. Når vi matcher tyske og kontinentale priser, snur kablene, sier han til VG og legger til at det knapt har vært eksport denne uken.
– I august i fjor var dessuten gassprisen på det verste 12 ganger høyere enn normalt, nå er den knappe to ganger’n, sier Botnen og peker på at det meste av norsk vannkraft tross alt brukes innaskjærs.
I fjor ble det produsert 146 TWh, så langt i år er nettoeksporten 18,4.
Botnen opplyser at krafteierne eksporterte mye i høst fordi de måtte ha nok plass i magasinene til en eventuell høstflom. Fra august til oktober var det tilnærmet gratis strøm i flere regioner i Sør-Norge.
– Så ble det tørke og prisene så høye at de produserte som bare rakkeren. De tjente gode penger på det, men det er jo etter boka.
Strømmen flyter dit den er dyrest
– Burde kraftprodusentene ha holdt igjen på vannet før magasinfyllingen nå er syv prosent lavere enn normalt?
– Spillereglene for vannkraftprodusentene er å maksimere inntekten, og strømmen flyter dit den er dyrest. De har ikke ansvar for forsyningssikkerheten. Det er NVE eller andre som må gripe inn, men vi er ikke i nærheten av rød sone, sier Botnen.
– Men hadde produsentene visst hvordan været ble, hadde de nok holdt igjen litt mer underveis, sier han med tanke på kuldeperioden.
– Når det nå kommer mildere vær våkner vindkraften til live samtidig som forbruket synker, sier Botnen. Men han forventer samtidig at eksporten øker igjen neste uke.
Terje Aasland viser til at det er normalt at magasinene tappes på denne tiden av året.
– Rapporteringsordningen som regjeringen innførte i fjor gjelder fremdeles, og vi får månedlige oppdateringer fra selskapene, skriver Aasland.
Fredag la han frem forslag til Stortinget som skal bedre forsyningssikkerheten. Men disse tiltakene som krever lovendringer, er ikke på plass før til våren.
– Vår vurdering per i dag er at det ikke er behov for å iverksette nye tiltak for å sikre forsyningssikkerheten gjennom vinteren.