Det kommer fram i en pressemelding fra Sametinget tirsdag formiddag.
Når Sametinget neste uke møtes til plenumsmøte, skal de diskutere hvordan samer og samisk kultur kan komme bedre fram i statistikk.
– Etter 50 års usynlighet er det på tide at det samiske folk får sin plass også i statistikken, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR) i pressemeldingen.
Finnes ikke tall
Årsaken til at sametingsrådet ønsker en ny ordning, er fordi de vil bruke statistikk som verktøy. De mener det er avgjørende for å kunne overvåke «den norske stats menneskerettslige forpliktelser overfor den samiske befolkningen».
I tillegg mener de statistikk vil gi politikere nødvendig kunnskap om behov og utfordringer i samiske samfunn.
– Det er avgjørende å belegge sine argumenter med tall. Dette sa Ole Henrik Magga allerede i 1999. Det er utrolig at vi fortsatt, snart 25 år senere, ikke kan belegge våre argumenter med tall. God urfolkspolitikk fordrer god urfolksdata, og vi kan ikke lengre sitte stille og se på at informasjonssamfunnet løper fra oss, sier Balto i pressemeldingen.
Sametingsrådet trekker fram Fosen-saken som et eksempel. Etter protestene ved Stortinget i februar kom det ei unnskyldning fra regjeringen, men saken står fortsatt uten løsning.
– Som Høyesteretts dom i Fosen-saken illustrerer, så er det ikke slik at den norske stat er verdensmestre i urfolksrettigheter, men så lenge den nødvendige dataen ikke finnes, er det nærmest umulig å vite om samers rettigheter brytes også andre områder. Det er nesten utrolig å si, men det er i dag helt ukjent hvor mange samiske barn som er i barnevernets omsorg, uttaler Balto.
Lanserer flere forslag
Per i dag finnes det ikke en oversikt over hvor mange personer som er samiske. Tidligere ble dette registrert i folketellinger helt fram til i 1930. Nå ønsker Sametingsrådet å se på om det er mulig å finne ut hvordan dette kan registreres.
– Problemet er jo først og fremst at vi ikke vet hvem vi skal lage statistikk over. Man vet ikke hvem man skal spørre, sier Balto.
Dette er løsningene de ønsker å vurdere:
At man i Folkeregisteret kan registrere samisk kulturell bakgrunn frivillig
At Sametingets valgmanntall kan brukes til generelle statistikkformål, med egne retningslinjer
Å lage en statistisk samisk populasjon på bakgrunn av valgmanntallet, reinmerkeregisteret og folketellinger
Bruk av frivillig selvidentifikasjon i befolkningsundersøkelser, administrative registre og i møte med offentlige tjenesteytere
Å opprette et organ med oppgave å forvalte kollektivt samtykke knyttet til samisk statistikk
– Telles vi ikke, så teller vi ikke. Sånn er tilstanden i dag, og vi får ikke mer meningsfull statistikk og kunnskap om oss selv hvis vi ikke gjør noen grep snart. Vi må vurdere hvor mye lengre vi skal stå på stedet hvil, sier Balto.