For to og et halvt år siden ventet Signe Veierud Busch sitt femte barn, en liten jente.
Men tidlig i svangerskapet fant legene at det var noe feil.
I uke 12 startet grundige utredninger, og det tok syv øker før barnet i magen fikk diagnosen trisomi 18.
– Dette er en alvorlig sykdom og omtales ofte som uforenelig med liv. 80 prosent dør i løpet av svangerskapet, og median overlevelse er fire dager for de som overlever fødselen, sier Veierud Busch.
Historisk abortforslag
Veierud Busch fulgte spent med da det nye forslag til abortlov ble lagt fram. For første gang har abortloven i Norge blitt utredet.
– Det er virkelig på høy tid. Egentlig forundrer det meg at dette ikke er gjort tidligere, sier Veierud Busch.
Dette er noen av hovedpunktene utvalget foreslår:
Utvidelse av grensen på selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18.
Fosterantallsreduksjon behandles i nemnd, slik som i dag.
Avvikling av dagens abortnemnd, og etablering av nye abortnemnder.
Kvinner får lovfestet rett til oppfølging etter abort.
Mer forskning på abort.
Norges abortlov har ikke vær endret på 50 år, bortsett fra da selvbestemt abort ble lovfestet i 1978.
– Det er positivt at de vil utvide selvbestemmelsesretten til uke 18, selv om jeg gjerne skulle sett at den ble utvidet til 22 uker, sier Veierud Busch.
Hun peker også på forslaget om bedre oppfølging og en nasjonal standard som gode forslag.
– Jævligste jeg har vært med på
Signe Veierud Busch gjorde grundige vurderinger, før hun bestemte seg for senabort i uke 19.
– For min del var det liten tvil. Diagnosen er ikke til å ta feil av. Det som var vanskeligst for meg var hvordan aborten ble gjennomført, sier Veierud Busch.
En senabort starter med en tablett, som gjør at fosteret dør i magen. Så settes fødselen i gang noen dager senere.
– Da jeg fikk tablettene som skulle sette i gang riene, fikk jeg beskjed om at jeg kunne gå på toalettet. Der skulle barnet mitt komme, i et bekken. I ettertid har jeg forstått at dette er vanlig praksis, sier hun.
– Det er det jævligste jeg har vært med på.
De fikk se den lille jenta og ta farvel med henne. Så ble Veierud Busch skrevet ut fra sykehuset noen timer senere.
Stor variasjon i tilbudet
Lederen ved Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, stiller seg bak forslagene fra abortutvalget.
– Kvinnehelsen må styrkes. Årsakene til abort er mangfoldige, og kvinnen selv er den som best kan vurdere egen livssituasjon, sier Larsen.
Larsen påpeker at det i dag er store variasjoner i både kvalitet og omfang av aborttilbudet. Tilbudet mener hun må styrkes over hele landet.
Stiftelsen Amathea har lenge kjempet for at kvinner som tar abort, skal få nok hjelp både før og etter.
I en undersøkelse som stiftelsen har gjort, svarte kun 1 av 6 kvinner at de ble fulgt opp etter abort.
Abortutvalget foreslår å sikre alle kvinner som tar abort, retten til oppfølging.
– Dette er svært gode nyheter for kvinnehelsen. Amathea har lenge jobbet for at retten til oppfølging skal gjelde alle, også de som gjennomgår selvbestemt abort, sier daglig leder Andrea Skaarer Kreutz i Amathea.
I dag gjelder retten til oppfølging bare kvinner som har gjennomgått spontanabort.
– Skal dette la seg gjøre blir det viktig å styrke både tilgjengelighet og variasjon i oppfølgingstilbudet, sier Skaarer Kreutz.
Skrev bok om senabort
Idet hun gikk ut av sykehusdørene, følte Signe Veierud Busch at hun var på egen hånd.
– Jeg trodde jeg holdt på å bli gal. Jeg følte jeg hadde mistet et barn, mens det som ble sagt var bare at jeg hadde tatt en abort, sier hun.
Hun begynte å lete etter historier fra kvinner som hadde gått gjennom det samme. Det tok ikke lang tid før hun skjønte at hun ikke var alene.
Etter hvert begynte hun å notere ned sin egen historie, og det var begynnelsen på boken «Senabort – den usynlige sorgen».
– Boken er skrevet til kvinner som opplever senabort, slik at de ikke skal føle seg så ensomme og alene i det, sier Veierud Busch.
En av kvinnene som har bidratt i boken, er Victoria De Oliveira, som også har fortalt VG om sin opplevelse med senabort.
Veierud Busch håper utredningen fra abortutvalget kan bidra til at aborttilbudet bli bedre, og mer likt over hele landet.
Kvinnene hun har snakket med i boken, har opplevd det veldig ulikt å ta senabort.
Noen har samme opplevelse som henne, mens andre forteller at senaborten lignet en fødsel.
De fikk avtrykk av hender og føtter, og se barnet på en verdig måte.
– Jeg håper det kommer på plass tydelige retningslinjer i helsevesenet for hvordan man skal håndtere en senabort, sier hun.
Hun håper også at dagens rutiner endres, slik at aborten kan tilpasses den enkelte kvinne og hennes behov.