Morten Ottosønn Aune startet Facebook-gruppa «Hjelp med nesten alt mulig i Tromsø» sammen med sin venninne Solveig Vollstad for åtte år siden. I dag har gruppa nesten 22 000 medlemmer, og tilbyr tromsøværinger hjelp eller råd om alle mulige henvendelser. Alt fra tips om kake- eller strikkeoppskrifter til forespørsler om frakte- eller bærehjelp.
– Folk vet ikke egentlig at de trenger hjelp, til de enkleste ting, det er litt sprøtt. Vi synes det er greit at vi kan være en slags skulder som folk kan lene seg mot, sier Aune, som ble nominert til å motta iTromsøs julestjerne.
Flere alvorlige henvendelser
Aune forteller at de siden koronapandemien får inn mange henvendelser fra mennesker som sliter, eller medlemmer som ber om råd på vegne av sine nære eller bekjente som strever med alt fra rus eller psykiske problemer til dårlig økonomi.
– Vi tror at vi kan fungere som et slags lyspunkt. Det går faktisk an å gå inn i gruppa her og be om råd. Det er ikke umiddelbar hjelp, men det er en slags pil i riktig retning, det synes vi er veldig kult.
Facebook-gruppa har flere ganger stilt opp for flyktninger som har kommet til Tromsø forklarer administratoren.
– Det er flyktninger som aldri har sett snø før og kommer til tomme leiligheter. For eksempel var det en familie på Kvaløysletta som fikk utdelt ei tom leilighet, så noen postet et innlegg i gruppa på vegne av familien og etterspurte hvitevarer, klær og slikt. De fikk alt – de fikk klær på kroppen, nødvendige hvitevarer og ungene fikk leker.
Jobber aktivt mot nett-troll
– Vi er ikke som alle andre grupper, vi er superstrenge på alt. Du skal ikke slenge med leppa her, sier han og forklarer at de i dag er fire moderatorene som deler arbeidet mellom seg.
I hverdagen kjører Aune minibuss og frakter elever med spesielle behov hit og dit, og i pausene drar han fram mobilen og sjekker gruppa. En stor del av jobben med gruppa er å følge med på at folk forholder seg saklig i foraene.
– Det innlegget om den ribba med cyster, som avisa skrev om, der var det mye oppgulp i kommentarfeltet. Folk bombet tråden med usaklig tøv, så det innlegget fjernet vi. Når vi tenker at poenget er nådd fram, er det ofte at vi sletter innlegg. Det kan ofte legges ut ganske alvorlige innlegg i gruppa, og da har vi som administratorer et ansvar, poengterer han.
Administratoren innrømmer imidlertid at han selv kan bli krass i sin tale på plattformen.
– Jeg har selv vært kronisk idiot på Facebook, og har ofte hørt at jeg burde ha vært født med boksehansker for at jeg skulle ha unngått i skrive tøv, i mitt hode er det ikke noe grense, sier han og hevder han har vært tvunget til å skjerpe seg litt.
Delt innsats
Aune ønsker å dele oppmerksomheten med de tre andre administratorene, Solveig Vollstad, Frank Otto Olsen og Ann Ellen Karlsen.
– Jeg skulle ønske at alle vi fire "admins’ene" som har ansvar for gruppa satt rundt bordet her nå, jeg er slettes ikke alene om dette, den julestjerna går til alle de tre andre også, sier han.
Han trekker også fram Stian Domben Bårdsen, i Posten, som en aktiv figur i gruppa, som stiller opp på sin fritid for å hjelpe folk med å spore opp pakker og brev som har kommet på avveie.
– Han har virkelig fortjent all heder og ære. Det er mange, ganger han har stilt opp for folk. Sånne mennesker synes vi det er kult å ha i gruppa.
Vanskelig oppvekst
Aune deler åpent at han selv har opplevd mobbing på kroppen, og at det virker som en ekstra motivasjon i å bekjempe urettferdighet på digitale plattformer. Han understreker at det er ingenting som gir han mer enn å stille opp for folk.
– Når folk faktisk trenger hjelp som jeg forstår vil forbedre livskvaliteten deres, da er det ekstra kult å kunne bidra. Det er lottogevinst hver gang.
Slik lyder nominasjonen iTromsø mottok av Morten Ottosønn Aune:
«Morten Ottosønn Aune fortjener en julestjerne for sitt engasjement i å hjelpe mennesker rundt om i Tromsø. [ …] Hans hjertevarme for mennesker kommer tydelig fram i FB-gruppen «hjelp til nesten alt mulig i Tromsø», der han tilbyr seg å handle for andre, hjelper til med både kjøring og bæring, setter folk i kontakt med andre som kan hjelpe, og bidrar når han kan for å hjelpe andre ut av en knipe. Han skiller ikke på ung eller gammel, rik eller fattig. Verden trenger flere slike mennesker, og han bør få vite at innsatsen legges merke til.»