6. februar gikk statsminister Jonas Gahr Støre ut i VG og sa at det er gjort for lite for samisk språk og språkopplæring de siste årene.
Nå får hans egen regjering hard kritikk fra Sametinget, for ikke å gjøre nok for samisk språkopplæring i den nye opplæringsloven regjeringen skal legge fram for Stortinget.
– Vi gir ikke tilslutning til det nye lovforslaget.
Det sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) til VG.
Siden vårparten i fjor har Sametinget vært i konsultasjoner med regjeringen om den nye opplæringsloven. Men før jul brøt Sametinget konsultasjonene med regjeringen.
Noen av kravene til sametinget er å:
Lovfeste rett til samiske læremidler i samisk skole.
Legge til rette for at flere elever skal få hospitere i samiskspråklige miljø,
Legge til rette for at flere samiske elever får opplæring i og på samisk, også i andre fag
Gjøre at flere byer enn de som gjør det i dag forpliktes til å gi et samisk skoletilbud.
Mikkelsen sier han opplever at Sametinget har møtt døve ører hos regjeringen.
– Vi har forsøkt å foreslå mange tiltak som vi mener vil kunne gjøre flere barn samiskspråklige. Men det er tiltak regjeringen ikke ønsker å innføre. Det gjør meg trist og opprørt. Vi opplever stor tilslutning og forventning om forslagene i samiske samfunn.
Krever handling
I dag er det opp til 60 prosent frafall fra samiskopplæring, forklarer Mikkelsen.
– Vi har rapport på rapport om utviklingen for samisk språk, og jeg er ferdig med å lese rapporter. Jeg vil ha tiltak og lovendringer for samiske språk, for at samiske elever får en bedre skolehverdag. Og for at foreldre og elever skal slippe å ta en kamp for å få opplæring i sitt eget språk.
Han viser også til at Ap og Sp i Hurdalsplattformen lover at «regjeringen vil gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.»
– Det har vi ikke opplevd noe til. Det oppleves tøft å få våre forslag avvist ett etter ett, og at regjeringen ikke vil gjøre selv enkle grep for å styrke samisk språk.
Mikkelsen har selv sittet i møter med kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) og hennes statssekretærer, for å forsøke å komme til enighet.
– Men det er fortvilende å se at forslag på forslag vi kommer med blir avvist, og at vi ikke opplever noen bevegelse fra regjeringen. Vi blir ikke hørt, sier han.
Forventer bedre tiltak
Da VG intervjuet samtlige sametingspresidenter gjennom tidene i anledning samenes nasjonaldag 6. februar var satsing på samisk språk den viktigste enkeltsaken de trakk fram.
Mikkelsen sier at de har klare forventninger til at regjeringen tar større grep enn hva som vil komme i den nye opplæringsloven som legges fram for Stortinget til våren.
– Opplæringsloven ble brukt som et ledd i fornorskningen da samiske elever ble nektet å snakke samisk på skolen. Så sikret den senere rettigheter for å lære samisk. Men 20–30 år med dagens lov og økt forståelse om revitalisering, hadde jeg forventet at vi tok et skritt videre i nye lovforslaget. Ikke at man bare sa seg fornøyd med hvordan ting er i dag.
– Når opplæringsloven historisk er brukt til å fornorske oss, kan den nå brukes til å styrke samiske språk, sier han.
«Nyttige innspill»
VG har kontaktet kunnskapsdepartementet for å få deres kommentar til kritikken. Politisk ledelse har ikke ønsket å stille til intervju, men kommunikasjonsavdelingen skriver at statssekretær Kjetil Vevle (Ap) kan siteres på følgende:
«I forbindelse med arbeidet med ny opplæringslov har departementet hatt konsultasjoner med Sametinget om de delene av lovforslaget som kan kunne påvirke samiske interesser direkte. Vi opplever at vi har hatt gode og konstruktive møter med Sametinget, og Sametinget har kommet med nyttige innspill til arbeidet.»
Og videre:
«Regjeringen er opptatt av å ivareta samiske interesser og rettigheter, og ny opplæringslov vil ha like sterke rettigheter som dagens lov. Ny opplæringslov skal legges fram for Stortinget våren 2023. Inntil ny opplæringslov legges fram for Stortinget kan vi ikke kommentere innholdet eller detaljene i lovforslaget nærmere.»