Tirsdag denne uken godkjente regjeringen Equinors plan om å elektrifisere gassanlegget på Melkøya i Hammerfest med strøm fra kraftnettet.

Dette har fått politikere, fiskere, kraftfolk og samer til fortvile.

– Melkøya er betent fordi det både er et symbol på og en realitet: man er på vei inn i en nordnorsk energiknipe, sier førsteamanuensis Berit Kristoffersen ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Dette er konfliktlinjene i Melkøya-saken:

  • Regioner mot regioner

  • Næring mot næringer

  • Stat mot samiske interesser

  • Natur mot klima

  • Politisk uro innad i partier og mellom partier

Regioner kjemper om kraft

Nord-Norge, som resten av Norge, er på vei mot et kraftunderskudd. Samtidig skal alt fra oljeplattformer til industrianlegg over på strøm for å kutte klimagassutslipp.

Saken om Melkøya-anlegget setter regioner opp mot hverandre, forteller Kristoffersen ved UiT.

Elektrifiseringen av Melkøya innebærer nemlig at Statnett skal bygge en stor ny kraftlinje nordover mot Hammerfest.

Det kan for eksempel føre til at en kraftlinje som Lofoten, Vesterålen og Narvik har søkt om, blir nedprioritert.

Kraftlinjene trengs for å frakte strøm fra der den produseres og frem til anlegg som skal elektrifiseres, som for eksempel oppdrettsanlegg og industriparker.

«Elektrifisering av Melkøya er et svik mot Nord-Norge», skriver blant annet SV-politiker Anniken Nylund Aasjord i Lofotposten.

Næring mot næring

Det er risiko for økt kamp om kraften i årene fremover, og E24 har omtalt flere steder hvor slagene utkjempes.

Over hele Nord-Norge har fiskeoppdrett, hydrogenproduksjon og datasentre fått avslag fra Statnett om å etablere seg.

Totalt har Statnett sagt nei til 1.651 megawatt med ny industri i strøm-området «nord», altså nordre del av Nordland, Troms og Finnmark, ifølge en kartlegging utført av Energiwatch. Kapasiteten er sprengt.

– Strømmen som Melkøya trenger for å elektrifisere, er ikke så mye i utgangspunktet. Men når det kniper allerede og man ikke får koblet på ny industri, så blir saken ekstra tung å svelge, sier Kristoffersen.

Samfunnsgeograf Berit Kristoffersen ved Universitetet i Tromsø. Foto: Universitetet i Tromsø

Samiske interesser og staten

Det kan bli krevende å bygge ut vindkraft og kraftlinjer i Finnmark, som ifølge regjeringen trengs for å realisere elektrifiseringen av Melkøya.

Fosen-saken er fortsatt svært betent. Det er over 600 dager siden Høyesterett-dommen slo fast at vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag bryter med menneskerettighetene.

Flere partier frykter at Melkøya-konflikten skal ende som et nytt Fosen: Reindriftssamer er blant annet bekymret for beitene sine når kraftledningen som skal elektrifisere Melkøya skal bygges.

I tillegg ønsker regjeringen nye kraftlinjer videre til Lebesby og Varangerbotn i Øst-Finnmark, hvor det planlegges flere vindkraftverk.

– Konfliktnivået fortsetter å øke i Nord-Norge så lenge man ikke har løst Fosen-saken, sier Kristoffersen.

Natur versus klima

For å elektrifisere Melkøya har regjeringen samtidig lovet et kraft- og industriløft for Finnmark.

Målet er at den fornybare kraftproduksjonen i Finnmark skal øke minst like mye som den planlagte forbruksøkningen ved Melkøya – innen 2030.

– Det er i hovedsak snakk om vindkraftutbygging, sier professor og NTNU-direktør Johan Einar Hustad.

Flere av vindkraftverkene har møtt motstand. Både natur og samiske interesser står høyt.

– Det er en åpenbar konfliktlinje, sier Kristoffersen fra UiT.

Politisk uro

Melkøya-saken har skapt splid internt i Senterpartiet. Senterungdommen mener beslutningen om elektrifiseringen av Melkøya bryter med Hurdalsplattformen og Sps landsmøtevedtak.

Senterpartiet stemte mot elektrifisering av Melkøya på sitt landsmøte i år.

Etter at regjeringen godkjente elektrifiseringen har flere medlemmer, blant annet Altas varaordfører, i Finnmark gått ut og sagt at de vurderer å melde seg ut av partiet.

– Det er tydelig at det her er viktig for distriktene i Nord-Norge. De trenger strøm for å videreutvikle seg og omstille seg, sier Kristoffersen.

Kun Arbeiderpartiet og Senterpartiet som styrer sammen, og til dels Høyre, mener at elektrifisering er en god idé.

Blant annet har partiene Rødt, MDG og Frp gått ut mot regjeringen. De savner en vurdering av fangst og lagring av CO₂ (CCS) – noe et flertall på Stortinget har bedt om.

Hvem skal betale?

I tillegg til de nevnte konfliktlinjene er det uro om hvem som skal ta regningen for elektrifiseringen av Melkøya.

Elektrifiseringen er beregnet å koste 13,2 milliarder kroner.

Flere partier mener Equinor selv bør betale for å utvikle CCS, slik at andre næringer og forbrukere kan få strøm og nett.

De frykter at elektrifiseringen vil beslaglegge store deler av strømmen, og er skeptiske til at det er mulig å få til en storstilt utbygging av kraft i nord innen 2030. De frykter høyere strømpriser i regionen.

– Dersom man begynner å elektrifisere og bruke strøm man ikke har, så blir det naturligvis konkurranse om strømmen. Det vil kunne føre til at prisene øker noe, sier Hustad fra NTNU.

Kristoffersen fra UiT sier at det er en usikker tid hvor strømmen blir dyrere enn tidligere.

– Flere er kanskje villige til å ofre natur for å holde strømprisen nede. Kanskje vil samiske interesser bli ofret, sier Kristoffersen.