Forrige styremøte ble høydramatisk. Kuttplanene som skulle sendes ut på høring, ble i siste liten trukket av administrerende direktør i Helse Nord.
Nå skal styret i Helse Nord behandle en ny plan.
Det er over et år siden de fikk i oppdrag av helseministeren å finne ut av hvordan sykehusdriften kan bli mer bærekraftig.
Sykehusene må finne en plan for å omstille seg slik at budsjettene går opp.
Ber sykehusene foreslå endringer
Etter stor motstand på forrige styremøte 9. januar, fikk ikke Helse Nord flertall for sitt forslag til plan.
Det foreslås nå at hvert enkelt sykehus skal foreslå endringer for å spare penger.
– Nord-Norge består av fire sykehusforetak, og disse går med store underskudd. Det er ikke bærekraftig. Foretakene må selv legge frem budsjett og iverksette troverdige tiltak som gjør at de klarer å operere innenfor de økonomiske rammene sine, sier Skjalg Fjellheim, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Helse Nord.
– Vi gir dem mulighet til å rydde opp i eget bo.
Den nye planen har også flere nye forslag:
Tiltak om akuttberedskap og fødetilbud er ute av planen. Dette var også de mest omstridte områdene i forrige plan.
Dagens antall døgnplasser i psykisk helsevern økes med to plasser.
Området diagnostiske tjenester er tatt ut. Dette begrunnes med at situasjonen, særlig innen radiolog, «er kritisk og kan raskt forverres dersom det ikke iverksettes tiltak.»
– Av den grunn foreslås det å starte arbeidet med å gjennomføre arbeidsgruppens forslag til tiltak på dette området allerede tidlig i 2024 etter en intern høringsprosess i foretaksgruppen, heter det i høringsnotatet.
– En fallitterklæring
Helse Nord sliter med stort underskudd, lange ventetider, bemanningsproblemer og mye bruk av innleie. Over 1000 stillinger har i perioder stått ledig i helseregionen.
Fjellheim hos Helse Nord understreker at virkeligheten ikke har endret seg siden styremøtet i januar.
VG har i det siste skrevet om helseforetakene og kommunenes utstrakte vikarbruk – hvor de betaler hundretusener av kroner til vikarbyråer.
– Det er en fallitterklæring for et offentlig tilbud som er ment å sikre likeverdige og forsvarlige tjenester med god faglig kvalitet. Vi sitter fast i en karusell som er vanskelig å komme ut av, erkjenner Fjellheim.
Den nye planen for sykehusene i Nord-Norge vil han oppsummere slik:
– Sakene som hadde mest sprengkraft og som utløste sterkest reaksjoner, er tatt ut av prosessen fordi vi har fått nye politiske signaler fra regjeringen. Den største endringen er at vi går bort fra fokuset på å kutte ned akuttilbud og fødetilbud – og over til å fokusere mer på rehabilitering, samhandling mellom kommunene og sykehusene, og ikke minst rus og psykiatri.
Han har troen på den nye planen. Men:
– Disse tiltakene løser likevel bare en liten del av omstillingsbehovet i Helse Nord. Det vil fremdeles være et stort gjenstående behov for å endre måten man fordeler oppgaver og funksjoner på i landsdelen.
Foreslo flere sykehuskutt
Det siste året har fem arbeidsgrupper jobbet med sine forslag til hvordan sykehusene i Nord-Norge skal se ut.
Mest bråk har det vært rundt arbeidsgruppen som har utredet akuttfunksjonene:
I november foreslo denne gruppen blant annet å legge ned akuttberedskapen i Lofoten. I tillegg anbefalte de ett stort akuttsykehus på Helgeland, mot dagens tre.
Men til slutt valgte helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) å dra i bremsen. Hun tok sykehusene i Lofoten og Narvik ut av ligningen.