– Vi trenger at det er grønnere i sentrum. Vi savner trær gjennom gata her, sier Ragnhild Moe Jensen og peker nedover Storgata.

Hun og venninnen Christina Wegener ser seg litt rundt i Storgata, hvor iTromsø møter dem, og forteller at de savner flere lokale butikker.

– Det er veldig mange turistbutikker her. Jeg skulle ønske at man slapp å dra innom Jekta, men det er rett og slett for lite tilbud her av andre butikker.

For at de to kvinnene kun skulle tatt i bruk sentrum, og droppet kjøpesentrene måtte det blitt tatt flere grep.

– Det må bli renere i veikantene og de må holde ordentlig orden på gatene.

SENTRUM: Tromsø sentrum kan vitaliseres med de rette tiltakene, mener forskerne. Foto: Ronald Johansen

Manglende planlegging

Og hva som skal få folk til sentrum er det ikke bare byens innbyggere, som Jensen og Wegener, som har en formening om.

Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og OsloMet har forsket på «sentrumsdød» i fire mellomstore byer i Norge.

Tromsø, Bodø, Drammen og Fredrikstad er satt under lupen av forskerne. I en rapport fra 2018 har de sett på utfordringer og muligheter i de fire byene.

Felles for stort sett alle byene er at sentrumsområdene har stagnert blant annet som følge av større kjøpesenterklynger utenfor bykjernen.

I gjennomgangen av de forskjellige byene peker man også på at et fellestrekk er manglende, overordnet planlegging og dialog mellom offentlige myndigheter og private aktører.

I Tromsø mente folk forskerne intervjuet at det var ekstra ille.

«Det er nærmest en kultur og tradisjon for ikke å snakke sammen, fremholdt informantene. Det trengs derfor bedre samhandling internt i kommunen, og off./privat samarbeid for å få til utvikling i sentrum», skriver forskerne i rapporten.

Ragnhild Skogheim på NIBR var hovedforfatter for rapporten. Da rapporten ble lagt fram sa hun at:

«Uforutsigbarhet, kortsiktighet og stadige omkamper om mål og strategier kan også være en utfordring for å skape et mer vitalt sentrum».

Barnehage

Onsdag ble det avholdt årsmøte i Næringsforeningen i Tromsøregionen med påfølgende sommerfest sammen med Tromsø Sentrum AS på Full Steam, hvor flere sentrale sentrumsaktører – naturlig nok – deltok.

To av gjestene der var direktør i Garanti eiendomsmegling, Ruth Astrid Norstrøm Angelsen og markeds- og kommunikasjonssjef i Tromsø Havn, Harriet Willassen. De hadde fått med seg diskusjonen om «døden i sentrum».

Angelsen tror det er flere måter å få mer liv i sentrum igjen, som også nevnes i rapporten.

– Det må tilrettelegges for flere arbeidsplasser. En idé kunne være å etablere barnehager i sentrum for å gjøre det enklere å bruke buss for barnefamilier, sier hun.

Hun opplever at logistikken i byen gjør det vanskelig for småbarnsfamilier, siden levering og henting av barn på skole og i barnehage foregår utenfor sentrumskjernen. Dette gjør at drømmen om å være billøs i Tromsø er vanskelig.

– Drømmen hadde vært om man kunne ta buss i sentrum og hente barna sine der. På den måten er det større sannsynlighet at man går med ungene i sentrum etterpå og besøker de mange butikkene i sentrum, sier hun.

FLERE ARBEIDSPLASSER: Harriett Willassen, markeds- og kommunikasjonssjef i Tromsø Havn, og Ruth Astrid Norstrøm Angelsen, direktør i Garanti eiendomsmegling. Foto: Ida Sofie Sæter

– Snakk sammen!

Det er også gjennomført et forskningsprosjekt i regi av stiftelsen Design og arkitektur i Norge (DOGA) hvor Tromsø, Lærdal og Arendal blir gransket med tanke på hva som må gjøres for å skape «sentrumsglød» istedenfor «sentrumsdød».

Guri Mette Vestby ledet DOGAs prosjekt. Hun sier til iTromsø at nøkkelen til en revitalisering av sentrum er at alle med interesse for dette snakker sammen.

– Det jeg mest av alt ville anbefale er at dere trommer sammen til en skikkelig dugnadsinnsats med kortsiktige og langsiktige mål som gagner mange av dem som har interesser knyttet til sentrumsutvikling og attraktive sentrumsområder, både for fastboende og besøkende, sier hun.

I Tromsø mangler det kanskje også en felles forståelse for hva sentrum skal være og – ikke minst – for hvem. Ifølge Vestby er Tromsø heldige som blir besøkt av mange turister. Det kan imidlertid få konsekvenser som ikke alltid er like ønsket.

– Lytte etter tilbudene

Tilbake på bransjearrangementet i sentrum mener Høyre-politiker og kinosjef Sebastian Henriksen og Christian Hjort, direktør i J.M Hansen Eiendom, at det trengs tiltak for holde liv i sentrum.

Hjort forteller at han tror et godt samarbeid med politikerne og aktørene er det som skal til for å løfte sentrum til neste nivå, men at det fortsatt er rom for forbedring av selve sentrum.

– En ting er tilbudet, men også tilgjengeligheten. Hvordan kan vi øke den for brukerne, slik at vi kan tilrettelegge sentrum for bruk i alt slags vær og vind? Vi konkurrerer mot et kjøpesenter som Jekta, som tilbyr gratis innendørs parkering og alle forhold er tilrettelagt. Jeg tror sentrum fortsatt har en vei å gå, sier han.

Han mener at det er viktig å lytte til de som benytter seg av sentrum og finne ut hvilke tilbud som mangler.

– Vi burde være ydmyk ovenfor kundene og lytte på hvilke tilbud de mener mangler.

PARKERING: Christian Hjort, direktør i J.M Hansen Eiendom, og Sebastian Henriksen, kinosjef ved Aurora Fokus Kino og Høyre-politiker deltok på arrangementet Næringsforeninga og Tromsø Sentrum avholdt onsdag på Full Steam. Hjort trekker blant annet fram det at Jekta tilbyr gratis parkering som en grunn til at folk velger kjøpesentrene. Foto: Ida Sofie Sæter

Attraktiv sted

Henriksen forteller han tror veien videre er å få flere boliger i sentrum.

– Jeg tror at vi kan legge til rette med offentlig infrastruktur og boliger, så vet gårdeierne og næringslivet selv hva som funker av konsepter. Jeg syns det har vært for lite boliger, sier han.

Til tross for at de har sine ideer om hvordan man kan puste mer liv inn i sentrum, er Henriksen fornøyd med hvordan de lokale aktørene har holdt seg gående selv etter pandemien.

– Det er klart det er vanskelig å drifte en kafé nå hvor mennesker sliter med økte energipriser og økte rentekostnader. Det er fort gjort å velge bort slike tilbud når man er i en økonomisk presset situasjon. Vi må bare håpe nedgangstiden snur på et tidspunkt, sier han.

Hjort forteller videre at basert på hans erfaring som gårdeier, så har han ikke opplevd at det er mange lokaler som står tomme i sentrum.

– Jeg opplever Tromsø som et veldig attraktivt sted å etablere seg. Jeg tror at hvis befolkningen blir flinkere til å bruke sentrum så vil enda flere interessante aktører ha et ønske om å etablere seg her. Vi ønsker et levende sentrum for alle, ikke bare turister, sier han.

FOR MANGE? I 2020 var det i alt 23 turistbutikker i sentrum. Etter pandemien er det noen færre, men fortsatt er de et tydelig innslag i bybildet.

Tromsø = turistby

– En del syntes det var blitt litt vel mye turiststeder i byen – hoteller, suvenirbutikker, opplevelseskontorer mm. Det er jo noe som bare de besøkende er interessert i, sier Vestby i DOGA.

Hva mener så forskerne at man bør gjøre for å vitalisere sentrum?

I rapporten peker man på at det er en del generelle tiltak som vi bidra til økt attraktivitet.

  • Forankring politisk og hos innbyggerne. Man må enes om strategier og utviklingsretninger, og man må ha en felles interesse i det som gjøres og felles mål.

  • Flere boliger i sentrum. Boliger av ulikt slag for ulike grupper gir dynamikk og liv. Gi plass til møteplasser, parker og grøntareal. Sats på lekeplasser og eksempelvis skateramper som gjør det attraktivt å oppholde seg i sentrum også for barnefamilier.

Marit Ekne Ruud ved NIBR sammenfatter det slik:

«Dersom det bor folk i ulike alder og livsfaser i sentrum, bidrar dette til levende sentrum. Men det er flere utfordringer knyttet til boligbygging: hvem bygger man for, hvilke typer boliger, boligpriser, kvalitet i det som bygges (eller mangel på) og annet som i stor grad er avhengig av utbyggerne».

  • Fjern biler og bygg flere gang- og sykkelveier. Det skaper trivsel, trygghet og attraktivitet.

FLERE AKTIVITETER: Gratisaktiviteter – som denne konserten i Kongeparken for 20 år siden – er noe som vil bidra til økt aktivitet og attraktivitet i sentrum. Foto: Ronald Johansen
  • Ha flere og mer varierte publikumsaktiviteter på dag- og kveldstid. Bibliotek, kulturhus, kafeer og restauranter er med på å lokke folk til sentrum.

  • Hold sentrum pent. Nedslitte fasader, dårlige veier og fortau, søppel og avfall trekker ned trivselen og gjør sentrum mindre attraktivt.

  • Kartlegg og dokumenter. Hva trekker folk til sentrum, hva støter folk bort. Før statistikk over besøk, handel og transporter.

  • Vær forutsigbar. Planer og satsinger må være langsiktige.

Ragnhild Skogheim hadde også følgende anbefaling til politikerne i 2018:

«Dette handler også om å ha politisk vilje til å si nei til en utvikling som utarmer sentrumsområdene, ved å tillate flere bilbaserte kjøpesentre og nye boligfelt utenfor bykjernen».

LYSERE TIDER: Trude Nilsen, leder for næringsforeningen i Tromsø-regionen, og Tromsø Sentrum-leder Shilan Ghadani vil først og fremst fremsnakke sentrum. Foto: Ida Sofie Sæter

Vil legge diskusjonen dø

Daglig leder i Tromsø Sentrum AS, Shilan Ghadani har ikke spesielt lyst til å snakke om sentrumsdød.

– Sentrum er ikke dødt. Vi har gått ut med tallene og er kjempefornøyd. Totalt sett for handel, mat og drikke er det ingen forandring sammenlignet med i fjor, sier Ghadani.

Daglig leder i næringsforeningen Tromsø, Trude Nilsen sier seg enig med samarbeidspartneren.

– Vi vil ikke gi oppmerksomhet til overskriftene. Det vi har i Tromsø er kjempeunikt. Se hvor mange treningssenter, kafeer og frisører som har vært her i titalls år. De har overlevd både det ene og det andre. Vi må være flinke å fremsnakke alt det positive, sier Nilsen.